Uttalelsen er oversendt både regionale og sentrale myndigheter og stortingsrepresentanter, og det bes om at den vektlegges i den videre evaluering av brannene. Vedlagt uttalelsen følger også en rapport fra brannsjefen i Flatanger som beskriver brannen og aksjonen.

Les mer:

• DSBs rapport 
• Rapport fra brannsjefen i Flatanger

Følgende uttalelse ble vedtatt i kommunestyret:

"Flatanger kommunes uttalelse til DSB’s evaluering av brannene i Lærdal, Flatanger og Frøya vinteren 2014.

Innledning

Flatanger kommune stiller seg uforstående til både deler av innholdet, og enkelte konklusjoner i rapporten. Enkelte avsnitt uttrykker en negativ holdning, og rapporten tar ikke med i særlig grad at rednings og slokkingsarbeidet, på tross av meget vanskelige forhold, ble gjennomført og ledet med et fremragende resultat. Ingen mennesker ble skadd eller omkom. Mange bygninger ble reddet! Grunnet meget rask innsats og strategisk riktige valg!

Lokal innsats

Rapporten nevner ikke med et eneste kapitel, at grunnlaget for en vellykket aksjon på  Sørnesshalvøya i Flatanger, i hovedsak skyldes, det lokale brannvesen sin meget raske innsats.

Depotstyrkene fra Hasvåg og Jøssund var etter få minutter på plass, ved arnestedet på Uran og klarte å begrense brannen til 1 uthus, meget effektivt! Hovedstyrken fra Flatanger brannvesen, med brannsjefen, var på plass på Uran kl 23.12. Da hadde brannsjefen, på tross av meget dårlige kommunikasjonsmuligheter, planlagt og startet evakuering av beboerne i området. Denne handlingen hadde sannsynligvis avgjørende betydning for at menneskeliv ikke gikk tapt. DSB velger å fokusere på et nødnett som er under utbygging, men redningsmannskapene måtte forholde seg til de kommunikasjoner som var tilgjengelige den 27.jan.

I tillegg hadde det lokale brannvesen besluttet at hovedoppgaven i første fase besto i å begrense brannen fra å spre seg bakover! Dette viste seg også å ha avgjørende betydning for sikkerheten til innsatstyrkene. Brannen fikk et omfang av energi og hastighet, der ingen brannmannskaper eller utstyr kunne overlevd, dersom de hadde forsøkt og aktivt slukke hovedbrannen med bakkemannskaper. Det ble raskt konkludert med at eneste aktuelle slokkemiddel var bruk av brannhelikopter. Helikopter ble etterspurt til HRS kl 23.30 og var på plass på Uran kl 08.30 den 28. jan, men allerede da var hovedbrannen rast over hele Sørnesshalvøya, og tap av 63 bygninger var en realitet.

De avgjørende beslutninger som ble fattet av vår lokale brannsjef, viser seg i etterkant å være de eneste riktige. Dette er det uforståelig at DSB ikke makter å ta dette inn i rapporten! DSB har ikke vektlagt denne avgjørende fasen i sin evaluering. Men både justisminister Anders Anundsen og politimester Trond Prytz berømmet innsatsen, og Prytz satte det i sammenheng med grunnleggende interesse for beredskap i dette distriktet.

Det ser ut som DSB benytter rapporten til å beskrive en ønskesituasjon ut fra at både nødnett og et ønske om en organisering med sentral ledelse av slike aksjoner! For oss er dette meget urovekkende, det er de aktuelle lokale forhold på Sørnesshalvøya og Flatanger, da brannen som oppsto den 27. januar 2014, som må legges til grunn for evalueringa.

Ved nevnte sted og dato var det kun en ordinær gammeldags fasttelefon til kommunikasjon! Hvordan tror DSB at en sentral brannsjef med kontor i Trondheim eller Steinkjer ville håndtert nevnte Brannkatastrofe, og hvordan ville en brannsjef uten lokal kunnskap om bosetting, værforhold, kommunikasjonsmuligheter ha taklet den meget viktige startfasen av en slik katastrofe? Dette må DSB kunne besvare på en konkret og troverdig måte.

Flatanger kommune har et deltidsbrannvesen som tar sin oppgave på største alvor. Når alarmen går er brannvesenet beredt til å rykke ut for å håndtere det som måtte være, både brann, ulykker, trafikkulykker, havari, forurensing og sykdom. De er nesten alltid de første som kommer fram til de ulike hendelser. Det hadde nok vært på sin plass at også Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap tok inn over seg at det bor og oppholder seg folk i områder der dette er regelen og ikke unntaket!

Flatanger kommune vil spesielt framheve følgende områder som må vektlegges i større grad;

• Kortreist beredskap, depotstyrker.
• Kortreist ansvar og myndighet, raske beslutninger.
• Lokalkunnskap, avgjørende når redningsarbeid skal utføres uten kommunikasjon med omverden.

110- sentralen.

Både Flatanger kommune og alle involverte er meget takknemlige for utfallet. Det er uforståelig at DSB som er Norges faglige overordnede organ for samfunnssikkerhet og beredskap ikke klarer å uttrykke tilfredshet med utfallet av redningsaksjonen!

DSB har gjennom denne rapporten gjentatte ganger forsøkt å sette negativt fokus på både organisering, håndtering og ledelse av redningsaksjonen! Til og med ved bruk av nedlatende skrivemåter og uthevelser! Spesielt i kap.4.6 brukes en meget utydelig skrivemåte, der de 3 hendelsene blir sammenblandet og ledelsen blir kritisert.

I kap. 4.4 er brannsjefens rolle i forhold til kommunal kriseledelse problematisert. Her er det Flatanger kommunes bevisste valg at brannsjefen er en del av kriseledelsen, men alle i kriseledelsen har stedfortredere, som kan tiltre ved behov. Det er nettopp en av småkommunenes store fordeler at sentrale ledere har flere oppgaver og finner gode fleksible løsninger. Konkret under denne hendelsen, ble den lokale brannstasjon oppmøte for kriseledelsen, der en av uttrykningslederne koordinerte kommunikasjon mellom alle involverte, brannsjef, 110 sentral, operasjonssentral, lensmannen, ordfører og rådmann, m.fl.

I beskrivelsen av 110 sentralenes rolle, kan det se ut som om DSB ikke har oppfattet at kommunene i Nord-Trøndelag har inngått felles slokke- og bistandsavtale. Det var jo nettopp dette som var en styrke i arbeidet som ble utført av 110 sentralen. 110 sentralen hadde oversikt over tilgjengelige ressurser og kunne da rekvirere nabobistand til Flatanger fra mange brannvesen. De hadde også oversikt over, og måtte ta hensyn til at beredskapen ble opprettholdt i sin helhet. Med bakgrunn i IUA Namdal (Interkommunalt utvalg for akutt forurensing) hadde 110 sentralen, øvd på bistand fra nabobrannvesen.

Ledelse

Rapporten har et stort kapitel om ledelse av innsats. For oss som var tett på redningsaksjonen er det vanskelig å forstå hvor DSB har hentet sin informasjon fra! Vi opplevde ikke på noe tidspunkt usikkerhet omkring ansvar for ledelse av aksjonen. Første akutte del ble ledet av brannsjef i Flatanger kommune, Hans Petter Haukø. Når politiet var kommet på plass og KO ble etablert, overtok politiet den overordna ledelsen, ved Innsatsleder politi, og fagansvar brann ble til enhver tid ledet av fagleder brann. Det var til enhver tid innsatsleder og fagleder brann til stede i KO som hadde det operative ansvaret, det varierte selvfølgelig hvilken person som hadde vervene etter som aksjonen gikk over mange dager og personell ble byttet (vakt), men rollene var klare!

Når DSB i siste avsnitt av dette kapitel velger å stille spørsmål omkring evne til samhandling og samvirke mellom nødetatene, er det et tankekors at DSB ikke retter søkelyset mot nødetatenes samvirkeøvelser gjennom de siste år. Det har gitt dem kunnskap og felles forståelse av dette viktige temaet. Dette ble ivaretatt gjennom opprettelse av KO der alle nødetatene og sivilforsvaret var representert. Dette er samme modell som er brukt under de siste 3 års vannredningsøvelser gjennomført av Øvingsforum LRS Nord Trøndelag. Flatanger Brannvesen har vert vertskap og teknisk arrangør, og alle nødetater og øvrige innsatsstyrker som kystvakta, redningshelikopter, røde kors, Olav Dun videregående skole og ressurser fra oppdrettsnæringa har deltatt. Da er det utrolig at DSB konkluderer med manglende forståelse for samvirke og samhandling!

Innhenting av informasjon

Flatanger kommune savner spesielt at DSB ikke ønsker å orientere seg bedre om den konkrete brannkatastrofen og håndteringen utfra de faktiske forhold! Flatanger kommune har siste år både hatt tilsyn fra DSB og Fylkesmannen, samt en kriseøvelse i regi av Fylkesmannen. Flatanger kommune fikk 2 merknader ved Fylkesmannens beredskapstilsyn; 1) helhetlig ROS analyse fra 2005 bør revideres. 2) Beredskapsplan må kompletteres som følge av ny ROS analyse og kommunen må gjennomføre øvelse hvert 2.år. Arbeidet med revidering av helhetlig ROS analyse var nærmest gjennomført da storbrannen brøt ut, men i etterkant har vi tatt en gjennomgang og tatt inn i risikovurderingen, “større terrengbrann med spredning til bebyggelse”, vi har imidlertid ikke endret risikobildet til at slike hendelser skal skje på nytt i Flatanger de nærmeste åra. DSB velger å fokusere på at Flatanger i 2005 hadde en “gammel brannbil”, i stedet for å legge til grunn de ressursene Flatanger brannvesen hadde til rådighet da brannen startet den 27. jan 2014 med godkjent brannbil innkjøpt i 2006, samt 2 nye utrykningskjøretøy.

Etter den informasjon vi sitter med er det gjort lite for å hente inn korrekt informasjon om hendelsen. Nøkkelpersonell innen brann, politi, sivilforsvar og andre er ikke brukt som kilde. Derimot har den svenske organisasjonen som tilsvarer DSB, vært flere dager i området for å hente informasjon og dra erfaringer!

Læringspunkter

Flatanger kommune støtter noen av læringspunktene i kapitel 5. spesielt skogbrannhelikopterberedskapen og forsvarets rolle og medvirkning, samt politiets ansvar for koordinering av branner hvor liv og helse ikke er truet. Men heller ikke dette kapitel har funnet læringspunkter som synliggjør den fantastiske innsats som ble koordinert og gjennomført for å sikre liv og helse, slukke brannen, samt sikre at brannen ikke spredte seg til større områder.

Det er beklagelig at DSB med sin autoritet benytter brannkatastrofen i Flatanger den 27. jan gjennom denne rapporten, for å signalisere usikkerhet og antyde at brannen kunne fått et annet utfall med annen organisering og annen ledelse! Det er meget beklagelig at DSB gjennom medier og direkte uttaler at annen ledelse og organisering sannsynligvis ville gitt bedre resultat, uten at dette på noe vis kan dokumenteres eller sannsynliggjøres. Det er også meget beklagelig at DSB signaliserer at noe av hensikten med rapporten nettopp skulle være å finne læringspunkter og vise til svakheter i dagens brannorganisering, uten at det henvises til konkrete hendelser, men tåkelegger hvor fakta er hentet fra!

Avslutning

Flatanger kommune vil også etterlyse den helhetlige evalueringa som DSB signaliserer skal komme, det vil være mange viktige læringspunkter i en slik stor hendelse. Svært mange er berørt som innsatspersonell i kommune, helsevesen, politi, Fylkesmannen og ikke minst forsvarets bistand, brann og redningsvesenet og sivilforsvaret. Den andre siden er alle de som ble rammet og berørt som innbyggere, eiere og evakuerte og deres opplevelse av hendelsen både på kort og lengre perspektiv. Denne evalueringen må omfatte både de brannfaglige utfordringene, også DSB sin faglige bistand, de økonomiske utfordringene for kommunen og andre. I tillegg må også det menneskelige aspektet evalueres. Hvordan fungerte kriseteamet, hvordan ble de evakuerte og pårørende ivaretatt i akuttfasen. Hvordan ble informasjon formidlet til de berørte både innenfor og utenfor kommunen.

Kommunen er av den oppfatning at DSB har:

1. Tendensiøst utvalg av informasjon og fakta
2. Unnlatt å bruke en god mulighet til å skaffe seg fakta om usedvanlige og alvorlige hendelser.
3. En annen agenda. Evalueringen brukes til å fremme egne synspunkt og holdninger om hvordan en ser for seg framtidig organisering av beredskap i Norge. Det blir viktigere enn en reell evaluering basert på de aktuelle situasjoner.

Flatanger kommune vil nok en gang takke og berømme kjempeinnsatsen utført av Brannmannskaper fra hele Trøndelag og Brønnøy, ambulansepersonell, politiet, sivilforsvaret, forsvaret med flere helikopter og 2 kystvaktskip, redningsskøyta, 110 sentralen, fylkesmannen, regjeringa, DSB og Kongehuset under Brannkatastrofen i Flatanger!"