KOMMENTAR: Dette er en kommentar som gir uttrykk for artikkelforfatterens synspunkter.

Mens alle nå diskuterer valgresultatet og hva som gikk galt for Høyre, kom jeg til å tenke på en uttalelse fra tidligere Flatanger-ordfører Øivind Mårvik:

– Etterpåklokskap er verdens mest eksakte vitenskap!

Vi kunne ha analysert valgresultatet. Hvorfor gikk Frp fram, Høyre tilbake – og var det Jens-effekten som gjorde at Ap steg opp som en fugl Føniks? I stedet skal jeg dele ut litt ros.

Motstandere, ikke fiender

Vi er så usedvanlig heldige i Norge at vi har et velfungerende demokrati. Ingen roper at valget er stjålet når resultatet er klart. I stedet ringer Sylvi Listhaug til Jonas Gahr Støre og gratulerer med valgseieren, og han gratulerer henne med et godt valg. Og da de møttes på Stortinget til debatt utpå valgnatta, ga de hverandre en god klem.

– I Norge er vi politiske motstandere, ikke fiender, sa Støre.

Politikerne reiser rundt i landet og snakker med folk. Sender du ei melding til en politiker, får du som regel svar. Avstanden mellom politikerne og folket er ikke som i andre land, der politikerne lever et beskyttet liv fra dem de skal styre over.

Norge er best på demokrati

Ifølge FN skårer Norge best på demokrati-indeksen av alle land i verden, med New Zealand, Sverige og Island på de neste plassene.

Imens går stadig flere land fra demokrati til autokrati, der makt samles hos en eller få personer, media sensureres, domstoler mister sin uavhengighet og valgfusk er vanlig.

Ifølge det internasjonale forskningsprosjektet V-Dem beveget 45 land seg i retning autokrati i fjor, mens 19 beveget seg mot demokrati. 

88 land i verden kan regnes som demokratier, mens 91 land kan regnes som autokratier, skriver forskning.no.

Vi i Norge er dermed i en helt spesiell situasjon, som vi ikke må ta for gitt. Vi har et demokrati i ordets rette forstand, og må verne om det.

Så kan vi spørre oss, vil dette vare? Vil vi beholde vårt velfungerende demokrati?

Påvirkning for å skape uro

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har i flere år advart om trusler mot demokratiet. I sin trusselvurdering skriver de at både ekstremister og statlige aktører ønsker å påvirke våre meninger og skape utrygghet.

De ønsker å manipulere meningsdannelsen, enten for å øke oppslutninga om egne synspunkter eller for å svekke tilliten i samfunnet. Slik aktivitet kan bidra til polarisering, skriver PST.

– Vi forventer også hets og trusler mot myndighetspersoner når kontroversielle saker får mye medieoppmerksomhet, særlig i forbindelse med stortings- og sametingsvalget til høsten, uttalte PST-sjef Beate Gangås da trusselvurderinga ble lagt fram i februar.

Det viste seg at hun fikk rett. Flere kandidater til årets stortingsvalg, måtte ha sikkerhetsvakter fra PST på grunn av trusler.

Men hva med alt som skjer på sosiale medier? En ting er sinte menn 50 pluss som tror de er tøffe i kommentarfeltet. Men vet vi alltid hvem avsenderen er, når noen sprer såkalte nyheter om Jonas Gahr Støre eller andre politikere?

Thomas Seltzer i NRK har reist USA på kryss og tvers for å finne ut av hva som skjer der. De mest utrolige historier florerte. En av dem var at Hillary Clinton var leder av en ring med pedofile.

Da Thomas Seltzer spurte mannen hvor han hadde det fra, fikk han til svar: – Jeg har lest det på Internett. Ergo måtte det være sant...

Redaktørstyrte medier

Medie-Norge kjører i disse dager en kampanje for redaktørstyrte medier. Målet er å gjøre seere og lesere mer bevisste på forskjellen mellom medier som har en ansvarlig redaktør og andre kanaler hvor hvem som helst kan spre hva som helst.

I stedet for at det sitter en redaktør og sjekker kilder og går god for at det som trykkes er sant, kan det like gjerne være et påvirkningskontor i et helt annet land som sprer «nyheter» om norske politikere. De kan ha som mål å opprøre og gjøre folk sinte, for i neste omgang få folk til å miste tilliten til både politikere og styresett.

Tillit viktig

Nettopp tillit til myndighetene er viktig, og spesielt viktig når alvorlige kriser oppstår. Det er nok å nevne koronaen. Uten at vi hadde fulgt de råd vi fikk fra myndighetene, kunne pandemien ha krevd mange flere menneskeliv enn den gjorde. 

Derfor er det viktig at vi holder fast på vårt demokrati, vårt verdisyn og ikke minst at vi viser folkeskikk både i sosiale medier og andre steder. Ikke minst er det viktig overfor unge og nye representanter, som kanskje ikke er like hardhudet som de mest garvede.

Vi kan være uenige i sak, men vi må ha respekt for hverandre som mennesker.

I dag er det på sin plass å gratulerer og takke de politikerne som er valgt inn på Stortinget, og alle som har bidratt i valgkampen og i avviklingen av valget – og på den måten holder demokratiet i live.

Uten dem, hvem ville ha styrt Norge da? Jeg tør nesten ikke tenke tanken.

DELTA I DEBATTEN: Send ditt innlegg til [email protected]