Han holder den gamle håndverkstradisjonen i hevd, selv om laftebila er avløst av mer moderne redskap.
- Jeg prøver å ta vare på gamle tradisjoner. Det er mer givende enn vanlig snekkering, sier Runar Dahle, som driver Dala laft og sag på Dala i Flatanger.
Han er i ferd med å omdanne enkeltmannsforetaket til aksjeselskap, og har planer om å ansette en eller to tømrere. - Da kunne vi gjort mer utearbeid, sier Dahle.
Det er dimensjoner over byggene og hallen, og Runar Dahle mener det har sine klare fordeler å holde til innendørs slik at verken vær eller årstid har betydning for arbeidet.
Runar Dahle er den eneste i Flatanger og omegn som driver handlafting. I 2009 bygde han en 450 kvadratmeter stor produksjonshall på Dala. Der sages tømmeret og byggene laftes. Når tømmerkassen er ferdig og takåsene tilpasset, tas byggene ned, tømmerstokkene merkes og fraktes til byggeplassen.
- Montering av tømmerkassen er gjort på to-tre dager. Deretter monteres vindu, dører og det legges tak. Ofte er byggherren med på monteringa, sier Runar Dahle. Trang fødselLaftefirmaet fikk en trang fødsel. Runar Dahle er utdannet tømrer, og jobbet i mange år for Selmer. Han flyttet heim til Dala i 1987, og ble lei av å pendle. Derfor begynte han å tenke på hva han kunne starte med heime, hvor han hadde to småbruk med noe hogstmoden skog.
- Midt på 80-tallet tok jeg det første laftekurset. Det ble ikke noe lafting, så jeg tok et oppfriskingskurs senere, forteller Dahle, som jobbet en periode på Oppdal laft.
Første etasje til hytta er ferdig lafta, og endene er pusset og merket, klare for transport til Skarstufjellet.
Kombinasjonen egen skog og interesse for lafting, gjorde at han la planer om egen laftebedrift. Da han skulle bygge produksjonstallen, tenkte han å hogge tømmer i egen skog for å gjøre den så rimelig som mulig.
- Jeg hadde endelig bestemt meg, og hadde satt vinsjen på traktoren klar for å dra til skogs. Da var jeg innom landbrukskontoret, og fikk beskjed om at jeg måtte melde inn hogsten. Det gjorde jeg, og etter ei uke fikk jeg skriftlig hogstforbud. Pr. i dag er jeg frarøvet skogen. Den ble verna, sier Runar Dahle.
Dette ble en strek i regninga, og tømmeret både til hallen og til lafting måtte kjøpes. Dahle har bare litt skog igjen rundt husene, og han anlår at 700-800 kubikkmeter tømmer ble vernet.
- Det var fin skog, egnet for takåser. Med slik bruk ville verdien av tømmeret blitt tre- eller firedoblet. Jeg kunne ha foredla skogen selv, noe som ville gitt arbeidsplasser, sier Dahle, som synes det var for galt at skogen ble vernet.
Han søkte for øvrig Innovasjon Norge om støtte til bygginga av produksjonshallen. - Jeg fikk avslag fordi det var for lite nyskapende. Men det er nå i alle fall ikke mange rundt her som driver med dette. Jeg vet om to på Høylandet og to på Snåsa, og så er det noen i Selbu, sier Dahle. Nye redskapOm lafting er en gammel tradisjon som holdes i hevd, har Runar tatt i bruk nye og mer moderne maskiner og redskap. På tømmersaga er det montert en laftefres som former  stokkene slik at de blir liggende stødig. Han bruker også ei elektrisk motorsag i stedet for laftebina, som er ei spesiell øks med bred egg.
Den elektriske motorsaga har erstattet laftebina, men Runar Dahle ser ikke noe problem med det. Motorsaga sparer helsa og gjør at arbeidet går fortere.
- Jeg gjør det på gammelmåten, men ser ingen grunn til å la være å bruke elektriske redskaper. Skulle jeg ha brukt laftebina i stedet for motorsaga, ville jeg brukt lenger tid, noe som hadde fordyret ei hytte med 15.000 kroner, forteller han.
Akkurat nå er han i ferd med å lafte ei oppstuggu, ei hytte med to etasjer, på 60 kvadrat i grunnflate. Den skal settes opp på Skarstufjellet på svensk side av grensa.
- Jeg produserer et par hytter i året, og tar også på meg noe snekkering innimellom, sier Runar, som har vært beskjeden med markedsføring.
- Jeg hadde en annonse i Hytteliv, og fikk da et oppdrag i Larvik. Jeg var der i mars og restaurerte et gammelt sjøhus i tømmer fra 1800-tallet. Det var en artig erfaring, sier han.
Slik skal hytta bli når den er ferdig. Akkurat nå er andre etasje og takåsene under lafting. Godt inneklima- Hva er fordelen med et lafta hus i forhold til andre hus?- Inneklimaet. Veggene puster, og det er ingen kunstige stoffer i et lafta bygg. Det er også en fordel at jeg kan lafte huset innendørs, i alle fall med det regnet vi har hatt i sommer, sier Runar Dahle, som med egen hall kan lafte året rundt.
Nå har han gjort ferdig et snekkerverksted og et pauserom med kontorkrok, og toalett skal det også bli. Tanken er å ansette en eller to personer, og da må fasilitetene være i orden.
- Jeg har nok arbeid til en person til, sier Runar, som i sommer har jobbet både dag og kveld for å kunne levere i tide. Snart er hytta ferdig og klar for Skarstufjellet.