DEBATT: Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for artikkelforfatternes synspunkter.

 

Mennesker i Norge har i svært lang tid utnyttet energien vannet kan gi på sin ferd fra det lander som nedbør over land til det renner ut i havet. Men det var først da vannkraftverkene ble bygget at samfunnet endret seg fra et jordbrukssamfunn til et industrisamfunn. Vannkrafta ga fortrinn ved å bo og drive virksomhet så langt nord. Dette fortrinnet har vi delvis gitt fra oss ved å koble vårt strømnett til omverdenen, med de fordelene og ulempene det har.

Det er opplagt en fordel for alle at man ved å utveksle kraft kan sikre til enhver tid å ha nok, ved å kunne flytte strøm fra overskuddsområder til underskuddsområder. Ulempen er at vi ikke lenger har samme konkurransefordel av å være en ganske stor produsent av fornybar kraft fra særlig vannkraft, men etter hvert også vindkraft. Dette har virkning både på prisen og mengden tilgjengelig kraft.

Mange industribedrifter bruker mye elektrisk energi. Krafta er helt grunnleggende for i det hele tatt å produsere, og utgjør dessuten en betydelig del av kostnadene. Bedriftene trenger å vite hvordan situasjonen blir framover. Men i dagens kraftregime er det ganske store svingninger og raske endringer.

For å investere i ny eller utvidet produksjon ved en fabrikk, må man vite at man får den energien som trengs. Det får man i mange tilfeller ikke garanti for i dag, noe som bremser eller helt hindrer nødvendig vekst for å kunne konkurrere. Det er både mengden tilgjengelig kraft som kan være begrensende, men også overføringskapasiteten i nettet.

Vi forstår alle at det ikke er lett å bygge ut nettkapasitet og kraftproduksjon i takt med ønsker og planer. Det er heller ikke bra for naturen.  At det er dårlig samsvar mellom behov og muligheter viser utredninger. Dermed må svaret bli en eller annen form for prioritering. Og denne prioriteringa vil måtte gjøres av politikerne, iallfall på overordnet nivå. Og det haster.

Skognæringa i Midt-Norge har en fullstendig verdikjede, der alle sortimenter tømmer videreforedles. Og industrien foredler omtrent dobbelt så mye tømmer som det hogges i regionen, blant annet ved bruk av fornybar kraft. Framover vil mengden tømmer øke. Men det er fare for at vi ikke kan få bygget ut industrien i takt med økningen, fordi krafta og nettkapasiteten er brukt opp til andre formål.

I en slik situasjon vil samfunnet gå glipp av svært stor verdiskaping. Det er flere grunner til at tømmer bør videreforedles innenlands og ikke fraktes langt. En ting er at det ikke er miljøvennlig å frakte tungt tømmer med stort vanninnhold lenger enn nødvendig. Og ikke minst fordi samfunnet får omtrent 10 ganger så stor verdiskaping når stokken foredles i Norge kontra eksport av uforedla tømmer. Regjeringa har et mål om å øke eksporten med 50 %. Om man foredler tømret i Norge, som man i dag eksporterer (rundt 1/3 av hogsten) så øker man verdiskapingen med 800 %! Det bør være et bra bidrag til regjeringens målsetting.

Vi tillater oss å spørre om all forbruk av kraft er verdt å prioritere likt for samfunnet? Er det ikke bedre å foredle vårt fornybare tømmer med krafta enn å lage kryptovalutta eller ha datalagre, elektrifisere oljeproduksjonen på sokkelen, eller sende krafta ut av landet uforedla? Vi er faktisk delvis allerede i en situasjon der vi sender tømmer ut av landet på båt og sender elektrisiteten etter i kabler, for at andre kan bruke krafta til å foredle tømmeret og få verdiskapinga. Samtidig bruker vi deler av resterende kraft til for eksempel å huse datalagre, som nok gir langt mindre verdiskaping.

Treforedlings- og den trebearbeidende industrien bruker svært mye egenprodusert bioenergi i sin produksjon og leverer også varme til nærområdene. Dette er med på å avlaste kraftnettet. Dessuten har vi mulighet til å regulere vårt kraftforbruk i pressede perioder, noe som er et viktig bidrag til å redusere behovet for å bygge ut kraftnettet.

Vi ber innstendig politikerne om raskt å komme opp med prioriteringer for bruken av krafta, slik at produksjoner som har størst samfunnsverdi sikres kraft.

Av Håvard Busklein (Norske Skog Skogn)
Kjell Robert Westerlund (Moelven Van Severen)
Odd Morten Aalberg (MM FollaCell)
Alexander Klepp (Ranheim Paper & Board)
Gisle Tronstad (InnTre Kjeldstad)

 

DELTA I DEBATTEN: Send ditt innlegg til [email protected]