KRONIKK: Dette er en kronikk som gir uttrykk for artikkelforfatterens synspunkter.

I Norge er det mange som har utstyr, kunnskap og ferdigheter som er nyttige i kriser. 

Bare tenk på sykepleieren nede i gata, bonden med traktor og aggregat, hun som er frivillig i sanitetskvinnene, eller han som alltid har ved nok til tre vintre. 

Krisene kommer

Ekstremværet Amy rammet nylig store deler av landet, og mange opplevde hvor fort hverdagen endrer seg når strømmen går. 

Det var en påminnelse om at vi må være forberedt på at ulike kriser rammer oss. Det kan skyldes handlinger fra aktører som vil oss vondt. Eller naturhendelser.

Uavhengig av årsak kan konsekvensene være at kritisk infrastruktur som strøm, mobilnett, vann, kloakk og internett faller ut i korte eller lengre perioder. Det vil merkes i vårt høyteknologiske land. Vi er jo vant til at det meste fungerer som det skal.

Tidligere i år ga vi ut noen generelle beredskapskapsråd for offentlige og private virksomheter. 

I fjor oppdaterte DSB egenberedskapsrådene til befolkningen, og sendte dem ut til alle landets husstander. Nå anbefaler vi at flest mulig er forberedt på klare seg selv i én uke. Det handler blant annet om at kommuner og nødetater må prioritere dem som ikke klarer seg uten hjelp i en krise.

Sammen er vi sterkere

Befolkningsundersøkelser viser at de fleste nå kjenner egenberedskapsrådene, og at stadig flere følger dem. Likevel er det fortsatt mange som ikke gjør det. Vi ser også at unge folk i byene rapporterer at de er mindre forberedt enn resten av befolkningen. 

Under Egenberedskapsuka som foregår fra 27. oktober til 2. november, bygger vi videre på det som ble kåret til årets ord av Språkrådet i fjor; nemlig «beredskapsvenn». Ordet beredskapsvenn minner oss om at vi står sterkere sammen enn hver for oss. Og det gjør vi jo!

En beredskapsvenn kan være hun som har stormkjøkken og ekstra gass, han som vet hvor man kan gå for å få mobildekning, eller de som er godt vant med å lage mat uten strøm fordi de er mye ute i naturen.

Bry deg før krisen kommer

Med ulike egenskaper og kunnskaper, kan familie, venner og naboer hjelpe hverandre. Snakk med dem rundt deg om hva som kan skje, og hvordan dere kan klare dere sammen.

Beredskapsvenner kan for eksempel hjelpe hverandre med omsorg og støtte ved ulike kriser, opphold og overnatting ved langvarige strømbrudd, deling av utstyr og varer eller praktiske oppgaver som innkjøp, bæring og transport.

DSB oppfordrer i år alle til å bli en beredskapsvenn. Finn ut hvem du kan hjelpe – og hvem du kan få hjelp av.