Ingen kjønnsmoden lus på denne laksen heller, kan driftsleder Ken Sverre Høstland konstatere. Fra venstre: Viktor Meland jr., Frode Dølvik, Eskil Bugge, Jørgen Høstland, Marius Olsen og Kenneth Waldersløff.

Vinner kampen mot lakselusa

Med rensefisk som våpen, vinner Bjørøya Fiskeoppdrett i Flatanger kampen mot lakselusa. Nå slaktes laks som har hatt bare en lusebehandling.


- Vi har forbedret kontrollen med lusa betydelig, fastslår daglig leder Per Anton Løfsnæs i Bjørøya Fiskeoppdrett AS.

Per Anton Løfsnæs er svært fornøyd med at Bjørøya Fiskeoppdrett har lyktes med bruk av rensefisk i kampen mot lakselusa. Per Anton Løfsnæs er svært fornøyd med at Bjørøya Fiskeoppdrett har lyktes med bruk av rensefisk i kampen mot lakselusa.

Mens andre oppdrettere kan ha 8-10 avlusinger i løpet av ett utsett, har laksen fra Eldviktaren i Jøssundfjorden, hatt bare en avlusing.

- Vi må 10-15 år tilbake i tid for å finne like lite avlusing, sier Løfsnæs.

Enestående resultat

- Dette er svært gode resultater, sier distriktssjef John Bjarne Falch i Mattilsynet.

- Vi finner ikke mange anlegg langs kysten som har bare én lusebehandling  pr utsett. Da må vi nok helt nord i landet hvor det er langt kaldere i sjøen.

Det verste eksempelet fra Namdalen er 19 avlusinger, mens enkelte har 10 behandlinger pr utsett. Med andre sykdommer som PD og AGD i tillegg, tåler fisken mindre behandling og dødeligheten kan bli høy, påpeker Falch.

- Å komme helt ned i én behandling pr utsett, er ikke hverdagskost. For oss er det interessant å se at det faktisk er mulig, sier han.

Rensefisken må trives
I merdene på Eldviktaren står 1,36 millioner laks. Driftsleder Ken Sverre Høstland sjekker laksen for lus en gang hver uke, og heller ikke i dag finner han kjønnsmoden lus.

- Vi skal slakte denne laksen med bare en avlusing. Det har jeg ikke vært med på tidligere. Normalt skulle vi kanskje ha vært i gang med den tredje avlusinga nå, sier Høstland.

Hemmeligheten er rensefisk. Når smolten settes ut i sjøen, får den selskap av villfanget bergnebb. Når laksen vokser til, blir det satt ut rognkjeks i merdene.

- Rognkjeksa kommer fra Norsk Oppdrettsservice i Flekkefjord, og folk derfra er her en gang hver måned for å følge opp, sier produksjonskoordinator Marius Olsen i Bjørøya Fiskeoppdrett.

Dette er hemmeligheten bak de gode resultatene. Ken Sverre Høstland holder en rognkjeks, mens Marius Olsen viser fram en bergnebb. De to leppefiskene holder laksen fri for lus. Dette er hemmeligheten bak de gode resultatene. Ken Sverre Høstland holder en rognkjeks, mens Marius Olsen viser fram en bergnebb. De to leppefiskene holder laksen fri for lus.

Både Marius Olsen og Per Anton Løfsnæs skryter av de ansatte på anleggene, som gjør en stor og viktig jobb for å få rensefisken til å fungere.

- Dette er nytt for oss alle. Renhold er viktig, og at vi har nok skjul til fisken. Skjulene fungerer som en rensestasjon. Laksen går dit for å bli kvitt lusa. De vet om hverandre fra før. Rognkjeksa blir ofte sett sammen med villaks i sjøen, sier Ken Sverre Høstland.

Lakselusa har en enorm evne til å formere seg. Ei kjønnsmoden lakselus kan gi enorme mengder larver. Derfor er det viktig å få tatt lusa før den blir kjønnsmoden og antall lus øker til et nivå som kan bli umulig å håndtere.

- Rensefisken plukker den største lusa, og dermed plukker den lusa før den blir kjønnsmoden, sier Marius Olsen.

Bjørøya Fiskeoppdrett har såkalte grønne konsesjoner, og der er kravene strengere enn til andre. Det tåles bare 0,25 voksne hunnlus pr fisk før det kreves avlusing, mot 0,5 for andre. Selskap med grønne konsesjoner kan heller ikke ha flere enn tre avlusinger.

- Vi ligger godt innenfor kravene til grønne konsesjoner, og vi nærmer oss kravene som stilles til selskap som ønsker å være med på den videre veksten i næringa. Vekstkravene er 0,1 kjønnsmoden hunnlus pr fisk og to avlusinger, sier Per Anton Løfsnæs.
Økonomisk lønnsomt
For oppdretterne er det mer lønnsomt med rensefisk enn tradisjonell avlusing. Ved avlusing blir laksen sultet i en uke, og produksjonstapet kan ikke tas igjen senere. Og rognkjeks er billigere enn kjemikalier.

- Det koster tre millioner kroner for rognkjeks til en lokalitet som Eldviktaren. Det er mindre enn en avlusing koster, sier Per Anton Løfsnæs.

Fra denne lokaliteten ytterst i Jøssundfjorden, kan det nå slaktes laks som har hatt bare en lusebehandling. Fra denne lokaliteten ytterst i Jøssundfjorden, kan det nå slaktes laks som har hatt bare en lusebehandling.

Han opplyser det er først i år Bjørøya Fiskeoppdrett har fått nok rensefisk til å fylle hele lokaliteter, det vil si med 7-10 prosent innblanding.

- Hvis alle anleggene i det samme området hadde hatt nok tilgang på rognkjeks, ville vi nok ha klart å komme gjennom hele produksjonsperioden uten avlusing, sier Løfsnæs.

Hvis lusa begynner å ta overhånd, kan det få store konsekvenser for oppdretterne - også økonomisk.

- Først på 90-tallet holdt lusa på å ta knekken på Bjørøya Fiskeoppdrett, så vi vet hvilke konsekvenser det kan få om vi ikke får kontroll på lakselusa. Selv om vi har bedre kontroll på lusa i år, ser vi fortsatt på lus som vår største utfordring, sier Per Anton Løfsnæs.

Derfor er det ikke uten grunn at Bjørøya har satset mye på rensefisk, som et supplement og kanskje etter hvert en erstatning for tradisjonell lusebehandling med kjemikalier. Lusa har vist seg å bli resistent mot stadig nye midler, og derfor er det viktig med alternative metoder.

Bjørøya er engasjert i et forskningsprosjekt sammen med Universitetet i Nordland, Nofima, Veterinærinstituttet og flere om rognkjeks. Målet er å utvikle metoder som gjør rensefisken mest mulig effektiv.

Bjørøya er også hovedeier i nye Namdal Rensefisk AS, som skal starte eget oppdrett av 2 millioner rognkjeks årlig i Flatanger. Fortsatt er det for lite rensefisk tilgjengelig på landsbasis.

Disse plastremsene som Marius Olsen viser fram, brukes som skjul for leppefisken. De gjør at fisken trives i merdene og at laksen kan komme dit for å bli kvitt lusa. Disse plastremsene som Marius Olsen viser fram, brukes som skjul for leppefisken. De gjør at fisken trives i merdene og at laksen kan komme dit for å bli kvitt lusa.

Oppdrettsselskapene Marine Harvest, Salmar og Bjørøya Fiskeoppdrett, som driver i Flatanger, har et godt samarbeid om brakklegging av områder, behandlingsstrategi og maks grense for kjønnsmoden lus nettopp for å hindre oppformering av lakselus. Hvert andre år blir norddelen av Flatanger brakklagt i en måned, og det samme skjer i sørdelen av Flatanger og Osen.

- I 2007 slet vi mye med lus i Nord-Flatanger. Da hadde området ikke vært tomt på 15-20 år. Det er viktig at vi er enige om brakklegging, og om ikke å slippe lusenivået for høyt, sier Løfsnæs.
Flatanger skiller seg ut
John Bjarne  Flach i Mattilsynet sier at Flatanger og Fosnes skiller seg positivt ut i Nord-Trøndelag.

- Tallene er fine både i fjor og i år. Alle produsentene ligger godt an. I fjor var det store problemer med lus nord for Vikna, og i år sør for Vikna, sier Falch.

I Nord-Trøndelag er forskjellene mellom enkeltområder og enkeltoppdrettere store.

- Vi har noen som har samme antall lusebehandlinger som i fjor, mens andre ligger vesentlig lavere og har god kontroll, sier Falch.

Forskjellene kan skyldes flere forhold: Hvordan legges produksjonen opp? Hvilke bekjempelsesstrategier velges? Hvordan er geografien, hvor tett ligger anleggene? Og hvordan er havstrømmene?

- Vi ser et mønster i Vikna hvor havstrømmene tar med seg luselarver og smitter naboanlegg, sier Falch.
Rensefisk del av løsninga
- Er rensefisk løsningen?
- Rensefisk er i alle fall en del av løsningen. Næringa har lært at den må ha flere behandlingsmetoder. Den kan ikke satse alt på et legemiddel. Rensefisk er en viktig del av den framtidige bekjempelsen av lakselus, sier John Bjarne Falch.

Fagsjef Ketil Rykhus i Fiskeri- og havbruksnæringens landforbund (FHL) sier at én behandling pr utsett er svært bra, men ikke unikt. Han opplyser at oppdretterne i fjor hadde i snitt fire behandlinger, noe som tilsvarer åtte behandlinger pr utsett.

- En eller to behandlinger er bra slik forholdene er nå. Hvis det er bare leppefisk som er brukt til å kontrollere lusa, er det gjort en svært god jobb, sier Rykhus.