Flere av dem som ønsket at Flatanger skal bestå som egen kommune, argumenterte med at det er viktig av hensyn til havbruksnæringa.

Men folk som er tilknyttet næringa, ville heller ha kommunesammenslåing.

- Vi må løfte blikket. Det blir ikke mer lys i vinduene på Lauvsnes om vi fortsetter som egen kommune, sa Otto Sandnes, grunnleggeren av Aqua-Kompetanse.

- Jeg tror ikke vi går nedenom og hjem om vi blir med i en større kommune, sa Ove Løfsnæs, daglig leder i AQS og medeier i Bjørøya.

"Avviklingserklæring"

Trond Strøm, tidligere ordfører for Senterpartiet, var først ut i debatten. Han var skeptisk til kommunesammenslåing, og mente erfaringen fra 1964 viste at det gikk dårlig med småkommunene som slo seg sammen med en bykommune.

- En avviklingserklæring, sa Trond Strøm om intensjonsavtalen.

Han hadde ikke noe tro på intensjonsavtalen som Flatanger og de fem andre Midtre Namdals-kommunene har inngått.

- Det er en avviklingserklæring like mye som en intensjonsavtale, sa Strøm.

Kjell Arne Larsen påpekte at en intensjonsavtale kan gjøres om, og viste til et eksempel fra Rogaland der kommuner tapte på å slå seg sammen frivillig.

Målet er å flytte folk

Reidar Lindseth sa at hovedintensjonen til regjeringa kom fram gjennom effektiviseringsutvalgets rapport.

- Den sa at den eneste måten å redusere offentlige utgifter på, er ved å flytte folk. Jan Tore Sanner har kastet seg på og vil ha robuste kommuner. Men det er ett mål: Å flytte folk, sa Lindseth.

En kommune fra Kongsmoen til Sætervika er ingen hverdagsregion, og blir ingen kommune folk identifiserer seg med, mente han.

- Avtaler gjelder ikke lenger enn til et nytt vedtak er fattet. Vi må prøve litt til selv. Går vi med i en storkommune, er det ingen vei tilbake, sa Lindseth.

Kommunen er liten

Ove Løfsnæs var imponert over det Flatanger hadde forhandlet fram, og mente en ny region vil ha mange sterke sider.

- Vi må være ærlig med oss selv. Vi må erkjenne at kommunen er blitt liten, resursene er så små at det er en utfordring, og vi strever fra år til år, sa Løfsnæs.

Han mente at folk ikke lenger er så opptatt av bosted, men kan godt jobbe et stykke hjemmefra.

- En kommune fra Kongsmoen til Småværet vil ha stor slagkraft, og Flatanger vil klare seg bra, sa Løfsnæs, som spurte om hvor realistisk det er at de andre kommunene i Midtre Namdal sier ja til sammenslåing.

Intensjonsavtalen må reforhandles

Ordfører Olav Jørgen Bjørkås svarte at det er et vanskelig spørsmål. Hvis bare noen få kommuner vil slå seg sammen, kan intensjonsavtalen ikke gjelde.

- Da må avtalen reforhandles og behandles i kommunestyret 30. juni. Vi rekker ikke å arrangere en ny folkeavstemning, sa Bjørkås.

Tirsdag ble det kjent at kommunestyret i Overhalla anbefaler sine innbyggere å stemme nei til sammenslåing i den rådgivende folkeavstemninga.

- Det virker som det er mange løse tråder, og skilsmisse er umulig, sa Helge Kristiansen.

Konsekvenser for kulturlivet

Gro Seltveit var bekymret for demokratiet og kulturlivet ved en kommunesammenslåing.

Gro Seltveit sa hun gikk sterkt imot kommunesammenslåing. Hun fryktet nærheten til demokratiet og de som styrer, vil bli borte, og at konsekvensene for kulturlivet vil bli store om kultursjef, oppvekstsjef og andre stillinger havner i Namsos.

- Vi trenger kvinnearbeidsplasser også. Kvinner kan jobbe i oppdrett, men i praksis er det ikke så mange som søker seg dit. Vi trenger stillinger til utdannede damer, sa Seltveit.

Johnny Dahle utfordret kommunestyrerepresentantene til å gi uttrykk for sin holdning til kommunesammenslåing og folkeavstemning.

Turid Kjendlie syntes spørsmålet er vanskelig. Kravene til tjenestene som skal leveres, øker, særlig innen helse og omsorg. Hun minnet om at dette er et vedtak som skal gjelde 30 år fram i tid.

- Som kommunestyrerepresentant er jeg interessert i å høre hva dere sier. Vi skal lytte til dere og fagetatene, og så skal jeg si hva jeg stemmer, sa Kjendlie.

Håvard Haarstadstrand sa han var imot kommunesammenslåing, og minnet om at det var ingen vei tilbake hvis Flatanger valgte å slå seg sammen med andre.

- Flatangringene styrer best

Øivind Strøm påpekte at selv regjeringa sier at Flatanger er i en spesiell situasjon som såkalt ufrivillig liten. - Den hansken må vi gripe, sa han.

Strøm mente at det gode samspillet mellom kommunen og næringslivet, har ført næringslivet dit det er i dag. Den nye arealplanen er noe av det mest ekspansive i Trøndelag, og han tvilte på at den ville blitt sånn om Namsos og Overhalla skulle bestemt.

- Flatangringene er best til å styre utviklinga i Flatanger, sa Strøm.

Otto Sandnes, som har fulgt oppdrettsnæringa tett i 16 år, sa at problemet for Flatanger i dag, er at det nesten ikke er oppdrettslokaliteter igjen. I stedet letes det etter gode lokaliteter i nabokommunene.

- Vi må gripe mulighetene

- Vi må heller gripe mulighetene til å påvirke areaplanene i Overhalla og Fosnes, sa Sandnes, som også minnet om at havbruksnæringa har gått i bølgedaler, og at mange bedrifter i Flatanger hviler på denne næringa.

Otto Sandnes minnet om at Flatanger støtter seg på et sårbart næringsliv.

- Vi er en liten kommune med et næringsliv som er sårbart, og vi blir strypt av staten. Jeg skulle ønske vi fikk mer penger, men det får vi verken av Ap eller Høyre i regjering, sa Sandnes.

Arne Skorstad tvilte på at den aktiviteten som er i Flatanger i dag, hadde vært der om Flatanger hadde vært en del av Namsos.

- Jeg ønsker å være med å styre Flatanger fra Flatanger, ikke fra Namsos, sa Skorstad.

Han var enig med Reidar Lindseth i at folket må flytte om det skal bli mer effektive kommuner. Selv var han ikke klar for å flytte, og ville kjempe så lenge som mulig for å bli boende.

Skorstad oppfordret folk til å stemme i folkeavstemninga, slik at det blir en høy valgdeltakelse og et resultat som politikerne kan forholde seg til.

Lars Haagensen var usikker på om Flatanger kan klare å stå alene, i så fall må kommunen driftes på en annen måte, mer likt det private næringsliv.

Han sa at Frp i kommunestyret vil stemme i tråd med resultatet i en folkeavstemning, uansett valgdeltakelse.

Raine Ørsnes fryktet for tilbudene i grendene i en stor kommune, og at de ville ryke først når det skal spares penger. - Blir vi sammen med Namsos, er det ikke Sørnesset som er den ytterste grenda, men hele Flatanger, sa han.

Siden kommunestyret var utfordret til å flagge ståsted, sa ordfører Olav Jørgen Bjørkås at han var skeptisk til sammenslåing slik saken står i dag. Men med bra oppmøte i folkeavstemningen, ville han respektere resultatet.

- Ingen enkel sak

Rådmann Rune Strøm orienterte i starten av møtet om de ulike utredningene som er gjort om kommunestruktur, og hvilke alternativer som har vært aktuelle.

De har falt en etter en, og nå står to tilbake: Fortsette alene, eller sammenslåing med kommunene i Midtre Namdal.

- Rådmannen synes ikke dette er en enkel sak. Det er vanskelig for enhver å konkludere om hva som er rett svar, sa Strøm.

Det var en nesten fullsatt sal som overvar det siste folkemøtet om kommunereformen. Rådmann Rune Strøm orienterte, og syntes ikke det var lett å finne et svar med to streker under.

En ny kommune med dagens seks Midtre Namdals-kommuner, Namsos, Fosnes, Overhalla, Høylandet, Namdalseid og Flatanger, vil bli like stor i areal som Tana kommune. MN+ vil få 21-22.000 innbyggere, eller 5,3 innbyggere pr kvadratkilometer. Den vil bli økonomisk solid og handlekraftig, påpekte rådmannen.

Trenger økt bosetting

På den andre siden er Flatanger definert som ufrivillig liten, og kan få opprettholde inntektsnivået forutsatt at befolkningsutviklinga er lik som i resten av landet.

Men der viser både de siste års utvikling og prognosene framover, at Flatanger ikke vil holde følge. Dermed vil Flatanger ved å stå alene, kunne få en reell nedgang i inntektene i forhold til landsgjennomsnittet. Skal dette snus, må befolkningsutviklinga være lik resten av landet.

- Ved å velge selvstendighetsalternativet, må vi ha tro på at vi kan snu denne trenden. Det skjer mye positivt, men det må ikke bare føre til økt sysselsetting. Det må også føre til økt bosetting, sa Rune Strøm.

Folkeavstemning 23. mai

Folkeavstemninga starter med forhåndsstemming allerede mandag, og valgdagen er 23. mai. Ungdom ned til 16 år - eller som fyller 16 i år -  kan stemme.

Kommunestyret fatter sitt vedtak 16. juni. Fylkesmannen sender sin uttalelse i løpet av høsten, og Stortinget fatter endelig vedtak våren 2017.

Hvis det blir sammenslåing, vil den nye kommunen se dagens lys 1. januar 2020.