Det som regjeringa i forrige uke lansert som «Et nasjonalt løft for kyrkjebygg», viser seg å inneholde et forslag om at kommunene må ta opptil 85 prosent av kostnadene.

– Det er positivt at det kommer et fond for kirkebevaring. Men jeg ble overrasket over hvor lav den statlige andelen er i høringsforslaget, sier kirkeverge Magne Bergslid i Midtre Namdal.

– Et løft

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) fastholder at satsinga er et løft. I dag har kommunene ansvaret for drift og vedlikehold av kirkebygg. Satsinga fra staten skal ikke avløse kommunene fra dette ansvaret, men komme i tillegg.

– Slik sett vil alle statlige tilskudd være et løft, sier Kjersti Toppe til Flatangernytt.

(Se hele svaret fra kirkestatsråden i slutten av artikkelen.)

Ifølge høringsforslaget som er sendt ut, vil staten dekke bare 15 prosent av kostnadene for prosjekter med en kostnadsramme på mellom null og 10 millioner kroner, med unntak av middelalderkirker. Det betyr at kommunene må dekke 85 prosent.

– De fleste prosjekt i Midtre Namdal er i denne størrelsen. Bare restaureringa av Namsos kirke kom på over 10 millioner. En statlig andel på 15 prosent er altfor lav. Det vil føre til at mye av det som burde vært gjort, ikke blir gjort, sier Bergslid.

Han viser til at mange kommuner sliter med økonomien, og ikke vil klare å reise en så stor egenandel.

Fikk hakeslipp

– Jeg fikk litt hakeslipp da jeg leste forslaget til fordeling av kostnadene. Den burde vært motsatt. Statens andel burde vært 85 prosent og kommunenes 15 prosent, sier Magne Bergslid.

Han understreker at forslaget er sendt ut på høring, og han regner med at flere vil komme med innspill om fordelinga.

– At de foreslår en så lav andel, og at de ikke skjønner at den må høyere for å få landet prosjekter, er overraskende, sier han.

Ikke et løft

– Regjeringen presenterte dette som et løft for bevaring av kirker. Tror du at dette vil bli et løft?

– Jeg tror ikke det vil være et løft. Dette er på langt nær en god nok stimulering for å utløse prosjekter, når kommunene må ta 85 prosent, sier Magne Bergslid.

Han legger til at Flatanger og de andre kommunene i Midtre Namdal har gitt gode bidrag til kirkene, og det står ikke dårlig til med kirkebyggene.

Fordeling 85/15

Ifølge høringsforslaget vil staten dekke forprosjekt, men for hovedprosjekt foreslår regjeringen en fordelingsnøkkel.

For middelalderkirker vil staten dekke fra 25 til 90 prosent av kostnadene. Men for fredete og listeførte kirkebygg foreslås det at staten skal dekke følgende kostander til istandsetting, sikring og konservering:

• 15 prosent av kostnadene i intervallet 0 – 10 mill. kroner
• 30 prosent av kostnadene i intervallet 10 - 30 mill. kroner
• 50 prosent av kostnadene i intervallet 30 - 70 mill. kroner
• 80 prosent av kostnadene over 70 mill. kroner

– Nasjonalt løft

Flatangernytt har stilt flere spørsmål til departementet om den nye satsinga, og statsråd Kjersti Toppe har svart pr. epost. 

– Hvorfor er statens andel satt så lavt som den er?

– I forslaget til regler for kommunal medfinansiering varierer statens andel fra 90 prosent til 15 prosent. At kommunene skal betale 85 prosent av kostnadene selv, gjelder de minste prosjektene. Forslag om innretting og nivå på egenandel er nylig sendt på høring, og er ikke endelig vedtatt, skriver Toppe.

Hun viser til at kirkebevaringsfondet er ei historisk satsing, der staten nå skal bruke 500 millioner kroner hvert år de neste tiåra for å sikre bevaring og istandsetting av kulturhistorisk verdifulle kirkebygg.

Staten tar en del av ansvaret

– Fram til nå har kommunene hatt dette ansvaret alene. Nå ønsker staten å ta en del av ansvaret for å sikre at vi tar vare på de fine kirkebyggene våre for kommende generasjoner.

– Forslaget vårt tar utgangspunkt i faglige råd og tilbakemeldinger fra ulike instanser, for eksempel KS, og legg til grunn at den kommunale egenandelen vil variere ut fra størrelsen på hvert enkelt prosjekt. I tillegg foreslår vi regler for å ta hensyn til kommunene sin økonomi. For eksempel vil den statlige delen av kostnadene bli større fra og med kirke nummer to som blir satt i stand, eller dersom kommunen har få innbyggere per freda eller listeført kirke.

– Er det et nasjonalt løft når kommunene må betale 85 prosent av regninga?

– Det er kommunene som har det økonomiske ansvaret for drift og vedlikehold av kirkebyggene. Satsinga til staten skal ikke avløse kommunene fra dette ansvaret, men komme i tillegg. Slik sett vil alle statlige tilskudd være et løft, sier Kjersti Toppe.

– Send inn høringssvar

– Samtidig vil jeg understreke at nivået på og utrekning av kommunal medfinansiering er et forslag som nå er ute på høring, så jeg vil oppfordre kommunene til å gi tilbakemeldinger slik at vi får ei best mulig ordning til slutt som vil sikre kirkebygg over heile landet, sier Toppe.

Hun mener det er viktig at kommunene også tar innover seg at disse midlene skal gå til å dekke istandsetting av opp mot 1000 kirker. En større prosentdel til små prosjekt må veies mot en lavere prosentdel til store prosjekt.

– Et stort løft

– Tidligere år har statlige tilskudd over statsbudsjettet til historisk viktige kirkebygg ligget på i størrelsesorden 30-40 millioner kroner, med en maksimal statlig del på først 900.000, så 1,5 millioner kroner. Nå blir det årlige tilskuddet på 500 millioner kroner, med mulighet for at staten går inn med vesentlig høyere summer, så dette blir et stort løft, sier Kjersti Toppe.

På spørsmålet om departementet tror at kommunene vil ha råd til å dekke 85 prosent, viser hun til svaret ovenfor.

Hun sier at forslaget tar utgangspunkt i faglige råd og tilbakemeldinger fra ulike instanser, også KS, Kommunesektorens interesseorganisasjon. Ifølge forslaget vil den kommunale egenandelen variere ut fra størrelsen på hvert enkelt prosjekt, samt indikatorer for å ta hensyn til kommunenes økonomi.

– For eksempel vil den statlige andelen kunne bli større i kommuner med få innbyggere per listeført eller freda kirke. Om forslagen treffer, vil høringa vise, sier Toppe.

Gi tilbakemelding om behovene

– Kirkeverge i Midtre Namdal tror en slik fordelingsnøkkel vil føre til at prosjekter ikke blir igangsatt, fordi kommunene ikke har råd. Kommentar til det?

– Dette er et forslag som vi nå har sendt på høring, og vi vil gjerne ha tilbakemeldinger fra kommunene på det. Dersom mange kommuner for eksempel melder tilbake at de går ut fra at prosjektene deres vil være små, gjerne under 10 millioner kroner kroner, og de ikke har råd til å dekke 7,5/8,5 millioner kroner av disse selv, må de gi tilbakemelding om det.

– Generelt håper jeg kommunene nå vil benytte anledningen til å gi oss tilbakemelding om hva behovene er, og da kanskje særlig om hva de tror vil være reelle kostnadsestimat. Så vil departementet på bakgrunn av høringa gjøre ei samla vurdering av om innretninga er rett. En høring skal nettopp bidra til å gi tilbakemelding på om forslagene er gode eller, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe.