DEBATT: Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for artikkelforfatternes synspunkter.

 

Regjeringen vil beskatte verdiskapende næringer hardt og tilfeldig, for at offentlig forbruk skal vernes og økes. Havbruksnæringen betaler allerede ekstra særskatter gjennom eksportavgift, produksjonsavgift og auksjonsproveny fra produksjons-tillatelser. Næringen kan bidra enda mer, men det må skje på premisser som sikrer at havbruksnæringen fortsatt kan bidra til økt verdiskaping, trygge eksisterende og skape nye, lønnsomme arbeidsplasser. 

Regjeringens forslag har så langt gitt investeringsstopp, permitteringer og oppsigelser – og skapt usikkerhet for tusenvis av mennesker. De som skal investere i Norge frykter for fremtiden. Høyre vil ikke stå på sidelinjen og godta det som skjer. Skatteforslaget ødelegger for intensjonen om å femdoble næringen i årene frem til 2050.

Norsk havbruksnæring er i dag verdensledende på teknologiutvikling, konstruksjon og drift av både flytende anlegg i sjøen og på land. Næringen fører an i produksjon av storsmolt og har økt bearbeidingen av matfisk på land i Norge kraftig. Fiskerinæringen eksporterte i 2022 sjømat for ca. NOK 151,4 milliarder, hvorav havbruksnæringen stod for NOK 111,3 milliarder (73,5%). 

Havbruksnæringen sikrer jobb til over 62 000 mennesker i Norge. Alle disse menneskene bidrar også med skatteinntekter til fellesskapet, i tillegg til alt næringen bidrar med av skatteinntekter, kompetansebygging og velferdstiltak. I tillegg bidrar de med millioner av måltider med sunn mat til hele verden hver eneste dag. 

Havbruksnæringen skaper stor aktivitet og verdiskapning i hele Norge, særlig i distriktskommuner langs kysten hvor næringen med sitt utpregede lokale eierskap har en nøkkelrolle for aktivitet, vekst og utvikling. En tredobling av skatten i sjøfasen i forhold til skatten i den resterende del av verdikjeden (smolt, storsmolt, innsatsfaktorer, underleverandører, slakting, foredling og distribusjon) vil påvirke investeringer, aktivitet og prissetting i hele verdikjeden. En stor leverandørindustri merker allerede nå dramatiske konsekvenser av forslaget. 

Norsk havbruksnæring er i hovedsak drevet av familieeide selskaper og ca. ¾ av årlig lakseproduksjon skjer i disse selskapene. Høyre heier på det lokale, norske eierskapet fordi det gir store lokale ringvirkninger langt utover verdiskapning og skatteinntekter. Det er lokale bedrifter som bryr seg om eget lokalsamfunn og bidrar massivt til å skape levende og livskraftige lokalsamfunn. Høyre vil at utvikling- og investeringskapital skal forvaltes av næringen lokalt, og ikke av staten. 

Det totale skattetrykket som foreslås fra regjeringen er enormt, og i høringen dokumenterte flere bedrifter at de samlet sett vil måtte betale mellom 80-100% skatt av resultatet når de legger sammen regjeringens foreslåtte grunnrenteskatt, økningen i formuesskatt, utbytteskatt og arbeidsgiveravgift. Det vil tappe bedriftene og lokalsamfunn langs kysten for kapital, ressurser og arbeidsplasser. Det vil redusere næringens evne til å investere videre for å skape flere verdier og arbeidsplasser, både i næringen, i tilknyttet virksomhet, og i andre lokale arbeidsplasser. Det vil igjen gå ut over bolyst og videre utvikling av distriktene.

Allerede har regjeringens forslag ført til kansellering av oppdrag og stopp i investeringer for i overkant av NOK 35-40 milliarder, samt permitteringer og oppsigelser i hele næringskjeden. Tusenvis av mennesker risikerer å miste jobben sin, og det kan bety kroken på døra for flere lokale bedrifter. 

Regjeringen har bestemt at skatten allerede er innført, men fortsatt vet ingen hva regningen for bedriftene blir, hvordan verdikjeden vil endres, eller hvor mange tusen mennesker som kan miste jobben sin. Brå endringer uten konsultasjon, basert på en polariserende retorikk, er en unorsk form for skattepolitikk, og bryter med gode prinsipper for hvordan man introduserer nye skatteløsninger på. Dette er langt unna den gode norske tradisjonen med forutsigbarhet og dertil lav politisk risiko. 

Det er varslet at innretningen av grunnrenteskatten skal forankres i Stortinget i løpet av våren, og at skatten kommer uansett hva som er blitt tydelig formidlet som konsekvenser i høringen. Skatten forsvares med at en riktig utformet grunnrenteskatt ikke vil gi negative skadevirkninger, men over 400 høringssvar har tydeliggjort at dette ikke er en slik riktig utformet skatt.

Høyre kan få en nøkkelrolle ved behandlingen av dette i Stortinget. Landsmøtet har et tydelig standpunkt fra tidligere og sagt nei til grunnrenteskatt på havbruk. Høyre mener det ville vært mye bedre om beskatningen av havbruksnæringen blir grundig behandlet og utredet i sammenheng med andre, brede skatteendringer. Høyre mener det brede forliket Stortinget vedtok i 2019, med innhenting av grunnrenteskatt gjennom produksjonsavgift og auksjon av produksjonstillatelser har fungert etter intensjonen.

Høyres tidligere landsmøtevedtak legger føringer for partiets ståsted i forhandlingene. Høyre vil støtte opp under lokal verdiskaping, økt sysselsetting og vekst i næringslivet over hele Norge, og vil gjenta vårt tidligere landsmøtevedtak som sier nei til nye grunnrenteskatter slik regjeringen foreslår på havbruk. 

Høyre mener: 

• At vi skal ha et konkurransedyktig og stabilt skattesystem for havbruksnæringen som skal gi forutsigbarhet og sikre næringen kapital til bærekraftig vekst, utvikling og innovasjon, samt at lokalsamfunn får sin del av verdiskapningen samt sikre Norges ledende posisjon som verdensledende havbruksnasjon.
• At regjeringens forslag om å tredoble skatten på norsk havbruk er uansvarlig og uaktuelt å støtte.
• At vi trenger et konkurransedyktig og stabilt skattesystem som oppmuntrer til, og ikke straffer norsk og lokalt eierskap.
• At utvikling- og investeringskapital I næringslivet bør forvaltes av bedriftene og ikke av staten.
• At vi bør lytte til næringen som selv ønsker å bidra mer og har flere forslag til hvordan det kan gjøres på en måte som ikke kveler næringen og ødelegger lokale arbeidsplasser.
• At ordningen med produksjonsavgift og kjøp av konsesjoner har fungert godt, og at den bør videreføres.
• At uansett formen skatteendringer skal få, må de utredes skikkelig, med reelle høringsrunder – inkludert også den Færøyske modellen slik næringen og partene i arbeidslivet har bedt om.
• At endringer derfor bør utsettes til 2024 slik at det blir tid til å utrede konsekvenser og gå i dialog med næringen for å finne gode løsninger. 

Av Troms og Finnmark Høyre, Nordland Høyre, Trøndelag Høyre, Møre og Romsdal Høyre, Vestland Høgre, Rogaland Høyre, Agder Høyre og Jon Gunnar Pedersen, sentralstyremedlem