KOMMENTAR: Dette er en kommentar som gir uttrykk for redaktørens synspunkter.

2026 er utpekt som Totalforsvarsåret i Norge. Det er neppe uten grunn.

President Donald Trump har innført en ny verdensorden, som bryter med folkeretten og alt av prinsipper for hvordan land forholder seg til hverandre.

Ikke bare har han gått inn i et annet land, tatt presidenten til fange og ført ham ut av landet. Trump fortsetter å true med å ta Grønland, som er en del av kongeriket Danmark – USAs trofaste allierte og Nato-medlem.

Det vakte oppsikt da Katie Miller, kona til visestabsjefen, søndag la ut et bilde av et kart av Grønland på X, der hele landet var dekket av det amerikanske flagget. Teksten over var «Soon» – «Snart».

Klart nei fra Danmark

Danmarks statsminister Mette Fredriksen rykket ut med en klar melding til USA søndag:

«Jeg er nødt til å at sige det meget direkte til USA» begynner hun, og forsetter med å si at USA har ingen adgang til å annektere Grønland. Det er en del av Nato og dermed omfattet av alliansens sikkerhetsgaranti.

Statsminister Jonas Gahr Støre ga etterpå full støtte til sin danske kollega.

Til tross for dette, gjentok Donald Trump natt til mandag at han må ha Grønland. Han har ikke tid til å snakke om det nå, for nå handler det om Venezuela, Ukraina og Russland. Men han kan snakke om Grønland om 20 dager.

– Vi trenger Grønland for nasjonal sikkerhet. Grønland er full av russiske og kinesiske skip. Danmark kommer ikke til å klare det, sa presidenten, og la til hva Danmark hadde gjort for å øke sikkerheten: – De satte inn en ekstra hundeslede!

Krig og utsulting

Mens fredsforhandlinger pågår, fortsetter Russland sin angrepskrig mot Ukraina, og sender hver natt droner og missiler mot boligblokker med sovende barn, foreldre og besteforeldre.

Israel fortsetter sin utsulting og utpining av folk på Gaza, etter å ha bombet hele Gazastripa sønder og sammen og drept rundt 70.000 mennesker.

I tillegg har vi de mange glemte kriger og konflikter, som i Sudan og mange andre land.

Dette er altså den storpolitiske virkelighet som henger over oss, når vi går inn i 2026.

Hvilken betydning får dette for oss og vårt nærområde? Og hva har en slik kommentar å gjøre i Flatangernytt? 

Vi er alle en del av verden, og det som skjer ute i verden påvirker oss på ulike måter. For eksempel har det gjort at vi har blitt kjent med ukrainske flyktninger, som har kommet til Flatanger, Namsos og Osen som følge av Russlands krigføring.

I Namsenfjorden har vi to sentrale Nato-anlegg: Et stort drivstofflager på Statland og fjellhaller med forhåndslager av amerikansk militærutstyr på Hammarnesodden utenfor Sjøåsen.

Tidligere forsvarsminister Bjørn Arild Gram sa til Flatangernytt under valgkampen at drivstoffanlegget på Statland er ett av 12 områder som er med i en egen avtale med USA, noe som viser dets store betydning for USA.

Mye av det som skjer i verden, får betydning for våre liv uansett hvor vi bor. Uroligheter vil fort påvirke handelen og vår tilgang til matvarer og andre varer. Kina er for eksempel verdens største eksportnasjon, og står for 35 prosent av verdens industriproduksjon.

Må være forberedt på krig

Statsminister Jonas Gahr Støre var tydelig i sin nyttårstale. Han hadde fått brev fra elever i 5. klasse ved Isfjorden skole i Møre og Romsdal, som spurte om det er fare for krig i Norge.

– Jeg forstår at det spørsmålet stilles. Det er et større alvor i verden. Det er krig i Europa. Så – ja, også vi må være forberedt på at krig kan ramme Norge, sa Støre.

Han la til at Norge og Nato truer ingen, og at han ikke tror Russland ser seg tjent med en væpnet konflikt mot et Nato-land som Norge.

Samtidig sa han at Russlands angrep på Ukraina minner oss om at demokrati og frihet er verdier vi aldri må ta for gitt.

– Norge befinner seg i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden 2. verdenskrig. Det må vi ta konsekvensene av, sa statsministeren.

Hva skjer hvis...

Den siste tidas begivenheter på den storpolitiske scenen, kan få oss til å lure på om det er USA eller Russland vi må frykte mest? 

Hva blir det neste USA trenger? Og hvis USA mener at Ukraina må gi fra seg de okkuperte områdene i øst til Russland, betyr det at Russland bare kan forsyne seg – og få beholde landområder?

Som et tankeeksperiment: Hva vil USA gjøre hvis Russland finner ut at de vil ha Svalbard – eller kanskje også Finnmark og Troms?

Tør våre europeiske venner i Nato sette seg opp mot Russland, uten å ha USA i ryggen?

For noen er svaret at Norge må knytte seg tettere til EU. Men i dag er EU ingen forsvarsallianse. Dessuten, vet vi hvor EU står noen år fram i tid? 

I fare for å spre et enda mer dystopisk framtidsbilde: Hva skjer den dagen partiene på ytterste høyre i EU-landene kommer til makta og får flertall i EU-parlamentet? Jeg leste i nyttårshelga at disse partiene nå søker samarbeid over landegrensene, inspirert av Trump og magabevegelsen i USA.

Allerede i dag sitter høyrepopulistiske og høyrenasjonalistiske partier med makta i sju av EUs 27 medlemsland, skriver forskning.no.

– Det er et politisk skifte på gang i Europa nå, helt utvilsomt. Det kan få stor betydning for hvordan EU og Europa innretter seg. Å tro noe annet er naivt, sier idéhistoriker og Europa-kjenner Tarjei Skirbekk til NTB, gjengitt av forskning.no.

Norge sitter på viktige olje- og gassressurser, som Europa er avhengig av. Det kan være vårt forhandlingskort med EU, men også noe som fiendtlig innstilte land gjerne vil slå kloa i. Tør vi ta sjansen på et EU-medlemskap der vi er prisgitt et flertallsstyre som vi har svært liten innvirkning på?

Demokratiet er skjørt

Demokratiet er en skjør ting. Historien viser oss at de fleste despoter – også Adolf Hitler – kom til makta gjennom demokratiske valg, før de bit for bit demonterte demokratiet.

Derfor er det viktigere enn noen gang å hegne om demokratiet og folkeretten. I ei tid der alle kan spre desinformasjon og løgner, må vi også mentalt være i stand til å skille mellom rett og galt, sant og usant.

Der spiller redaktørstyrte medier en viktig rolle. Så lenge vi har en fri og uavhengig presse, skal du kunne stole på det du leser og ser der –  i motsetning til alt som spres på sosiale medier.

Vi kommer til å høre mye mer om totalberedskap i det kommende året. Regjeringen har gitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Forsvaret i oppgave å planlegge og gjennomføre Totalforsvarsåret 2026. Der er målet «å styrke Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig».

Ja, du leste riktig – de bruker også ordet krig.

Det er lett å havne i den depressive grøfta, men det er viktig ikke å bli tafatt og maktesløs. Vi i Norge og i vår lille del av kongeriket, sitter på den gylne gren og har de beste forutsetninger for å påvirke vår egen framtid. Men vi sier som dikteren Arnulf Øverland sa i 1937: «Du må ikke sove!»

Jeg avslutter med å ønske alle et godt nytt år. Det kan vi saktens trenge!

DELTA I DEBATTEN: Send ditt innlegg til [email protected]