DEBATT: Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for artikkelforfatterens synspunkter.

Innleie av et fjernt og eksternt konsulentfirma har stipulert en pris på ombygging som skremmer lokalpolitikerne. Med god grunn. Så dukker det opp alternativer. Storlavika  og Brufoten. For å ta Storlavika først. Her burde både administrasjon og politikere lagt dette bort med et klart nei. Det hører ingen steds hjemme å flytte kommunehuset 4 km fra sentrum. Dette er et blindspor.

Nybygg ved Brufoten er heller ikke et akseptabelt prosjekt. En firkantet kloss midt i siktelinjen der fjorden åpner seg er et estetisk argument mot prosjektet, viktigere er det at man heller ikke her har kontroll på kostnadene.

Nybygg framstilles som regel underpriset for å få vedtak om bygging, for så å øke dramatisk mens prosessen pågår. Det kan være alt fra uventede grunnforhold, uforutsette kostnader på materiell, nye innspill og ønsker, uteområder, parkering og miljøkrav. Kanskje er det også store inhabilitetsproblemer i kommunestyret og administrasjon.

Hvis bygget er så dårlig som enkelte påstår, er det urealistisk å få solgt det til et beløp som monner. Hvis det ikke er så dårlig, er det fult mulig å rehabilitere.

Da gjenstår det eneste realistiske alternativ, renovering av Miljøbygget. Bygget er ennå ikke 50 år og bygningsmassen er fullt brukbar, selv om noe rehabilitering er nødvendig. Det ble lagt mye arbeid i utformingen for å tilpasse bygget til terrenget. Det ser vi på takvinkler, fargevalg o.a. Det snakkes mye om at kommunene gjerne bør ha et «signalbygg». Her har Flatanger et signalbygg som var forut for sin tid. Flott beliggenhet, god og solid arkitektur, unik utsikt mot sør og vest. 

Opprinnelig var Miljøbygget tenkt å huse både kommunekontor, statlige kontor, møterom, serveringsmuligheter og kulturaktiviteter. Staten har siden trukket seg nesten helt ut fra kommunene, eksempel på det er skattekontor, politi, prest og mesteparten av trygdekontoret. Biblioteket er flyttet til skolen og statlig fiskerirettleder, senere oppdrettskonsulent, er borte. Det er med andre ord mer enn tilstrekkelig med areal. 

Det gjelder bare å finne en god utnyttelse. Legekontorfløya ble rehabilitert for noen år siden og framstår som fullt brukbar. Kafeteriadelen trenger rehabilitering. Kontorfløya i andre etasje er fullt brukbar, det trengs bare litt oppussing og en ventilasjon som fyller krava. At kommunedirektøren bruker et argument som at han ikke finner reservedeler er helt utrolig. Er det så om å gjøre å bygge nytt at ethvert halmstrå framstår som et helt julenek? Ved rehabilitering må en bare gjøre nyanskaffelser der det er nødvendig. Fysioterapi skulle gjerne hatt noe mer plass. Her må en se på løsninger både i første og andre etasje. ( Flytte møterom/lager/andre areal.)

Da kommer mitt forslag. Gjør vedtak om å beholde og renovere Miljøbygget snarest mulig, så en har en klar retning på arbeidet. Sett ned en byggekomite. Da skole og idrettshall ble ombygd/nybygd ble det satt ned en byggekomite. Det samme skjedde da Flatanger pleie- og omsorgstun ble rehabilitert og utvidet. Byggekomiteene var med fra start. De satt sammen med arkitekten og så på muligheter, vurderte kostnader ved ulike alternativ og foreslo rombruk. Videre tok de stilling til endringsforslag underveis og fulgte opp framdrift og godkjente innkjøp og anbud. Deres arbeid ble referert i kommunestyret og hvis det krevdes vedtak fra kommunestyret ble det lagt fram.

Byggekomiteene var satt sammen av representant fra teknisk etat, ansatte ved tunet, en politiker (ikke ordfører), ekstern representant og brukerrepresentant. En byggekomite for Miljøbygget kan følge samme mønster: En fra teknisk etat, en fra kommunestyret, ekstern representant (med noe innsikt i byggeprosjekt), en fra andre ansatte ved Miljøbygget, arkitekt, og eventuelt en til. Det er viktig at de har en arkitekt de samarbeider godt med.

Komiteen må ikke være for stor, da blir den «tungrodd». Jeg tror at en byggekomité er helt avgjørende for å få et godt resultat.  De kan holde prosjekt godt plantet på jorda, de blir med å legge premissene for framdrift og følger prosjektet mens det pågår. Det er viktig å sikre at flere grupper får medvirkning og tilhørighet til prosessen og resultatet. 

Denne prosessen kan bli interessant og gi et godt arbeidsmiljø for alle. Framdriften vil bli i tråd med behov, ønsker og størrelsen på pengeboka. Kommunen beholder sitt signalbygg, som i sin tid ergret noen, men som har vært en stor ressurs for Flatanger. Jeg mener forslaget sikrer at brukere, ansatte, politikere og administrasjon blir involvert. Et slikt vedtak gir kommunen og arbeidet en klar retning. 

DELTA I DEBATTEN: Send ditt innlegg til [email protected]