Siste
- Nå er alt bra. Vi har satt strek over to år, sier Lillian Mårvik Engbakken, som sammen med Nils Engbakken har bygd opp igjen reiselivsanlegget i Småværet.

Nå skinner det igjen i Småværet

Et nytt reiselivsanlegg har reist seg fra brannruinene i Småværet. Til St. Hans åpner Lillian Mårvik Engbakken og Nils Engbakken pub, kafé og gjestehavn.


- Vi føler vi har gjort det rette valget, og vi angrer ikke på at vi satset videre. Vi er for unge til å gi oss nå, sier Lillian og Nils.

De mistet alt de eide, både heim og arbeidsplass, i storbrannen som rammet Flatanger og Sørnesset i januar 2014.

Her skal det skinne
Kongeparet kom på besøk til Småværet fire dager etter brannen. Lillian og Nils viste dem rundt i ruinene og fortalte om hva som hadde gått tapt.

- Om tre år skal det skinne her, sa dronning Sonja.

Nå, to og et halv år etter brannen, står et nytt reiselivsanlegg ferdig med til sammen 28 sengeplasser, stor gjestehavn og en ny pub og kafé.

Selv har Lillian og Nils flyttet inn i ei leilighet i andre etasje over kafeen, der de har panoramautsikt over Småværet og storhavet Folla.

- Jeg er født her, og utsikten er den samme som før, sier Lillian. Både hun og Nils stortrives i den nye leiligheten.

Fra stua har Lillian Mårvik Engbakken og Nils Engbakken panoramautsikt over havna og Småværet. Her trives de godt. Fra stua har Lillian Mårvik Engbakken og Nils Engbakken panoramautsikt over havna og Småværet. Her trives de godt.

De har bygd opp igjen brygga hvor det i tillegg til egen leilighet, er blitt to utleieenheter, kafé og pub i første etasje, et garderobeanlegg for fisketurister og eget rom med frysere.

- Vi har plass til 60 stoler inne i kafeen pluss benker ute. Mange har spurt om vi ikke skal ha restaurant, men det har vi ikke kapasitet til. Tida strekker ikke til, sier Lillian.

Et utleiehus i bakkant av brygga brant ned, og det er gjenoppbygd med en boenhet. Ei brygge gikk også opp i flammer, og den er gjenoppbygd som rorbu med en utleieleilighet.

Fisken har alltid vært sentral for folk i Småværet, og den er på plass på nybygget. Fisken har alltid vært sentral for folk i Småværet, og den er på plass på nybygget.

Mellom hovedbygget og den nye brygga er det bygd sløyeplass, med direkte nedgang til flytebrygga. Nye utleiebåter er også innkjøpt.

Den nye gjestehavna er 45 meter lang, og dermed skulle det være god kapasitet til å ta imot sommergjester også sjøveien.
Fullt belegg
Den første sesongen etter brannen er i full gang, og det har vært fullt belegg siden i vår.

FIsketuristene har fått egen garderobe for å henge igjen uteklær og sette støvler. Dermed blir det enklere renhold i leilighetene, forteller Lillian Mårvik Engbakken. FIsketuristene har fått egen garderobe for å henge igjen uteklær og sette støvler. Dermed blir det enklere renhold i leilighetene, forteller Lillian Mårvik Engbakken.

- Allerede i fjor ble det fullbooket. De fleste har vært her tidligere. Alle har fått med seg brannen, sier Lillian.

Noen av de faste gjestene booket seg inn andre steder i fjor, men noen av dem kom utover til Småværet for å hilse på Lillian og Nils. Det syntes de var trivelig.
Dramatisk kveld
De hadde gått og lagt seg om kvelden 27. januar i 2014, da brannsjef Hans Petter Haukø og Jan Ove Holand dundret på døra ved midnatt.

- De sa det brenner på Uran, og vi måtte ta på klærne og forlate Småværet, forteller Nils, som først ikke trodde at brannen ville nå helt dit ut.

Ute var det minus 4 grader, men da de kjørte bort, kjente de varmen fra brannen inne i bilen.

Da de kom til Hasvåg, kom de på at Lillian hadde glemt brillene og Nils mobilen. PC'en hadde Lillian fått med seg.

- Vi fikk fem minutter på oss, og brannfolkene kjørte bak oss. Da vi hadde hentet brillene og mobilen, og passerte Hasvåg, så vi varmen og røyken. Det var bra vi ble vekket. Hadde det gått lenger tid, ville veien ha vært stengt, sier Nils.

Eneste fluktmulighet da var sjøen, men med den sterke vinden, ville det vært problematisk i en 18-fots båt.

- Det var nok i siste liten for oss, sier Nils.

De dro til en av sønnene som bor på Hals ved Namsos, og ble der om natta. Klokka sju fikk de vite at alt hadde brent ned.

De hadde bare det de sto og gikk i, men forsikringsselskapet overførte penger med en gang så de fikk kjøpt seg klær.

Begge innrømmer at de var i tvil om de skulle gå i gang med å bygge opp igjen livsverket. Men det gikk ikke mange dagene før de bestemte seg.

- Vi hadde mange tanker i hodet, og måtte roe ned litt. Men vi syntes det var dumt å gi seg. Vi ville være med på utviklinga her, sier Lillian.
Kongebesøket betydde mye
Besøket av Kongeparet og statsminister Erna Solberg betydde mye for dem begge. - Vi satte stor pris på besøkene, sier Lillian.

Kong Harald og dronning Sonja kom allerede fredag 31. januar, fire dager etter brannen. Statsministeren kom den påfølgende tirsdagen.

Lillian Mårvik Engbakken og Nils Engbakken fortalte kongeparet om turistanlegget de drev, og om Småværet. De hadde med bilder slik at Kongen og Dronningen skulle få et inntrykk av hvordan det så ut før brannen. - Her skal det skinne, sa dronning Sonja som ville komme tilbake for å se Småværet etter gjenoppbygginga. Lillian Mårvik Engbakken og Nils Engbakken fortalte kongeparet om turistanlegget de drev, og om Småværet. De hadde med bilder slik at Kongen og Dronningen skulle få et inntrykk av hvordan det så ut før brannen. - Her skal det skinne, sa dronning Sonja som ville komme tilbake for å se Småværet etter gjenoppbygginga. (Arkivfoto)

Nils Engbakken og Lillian Mårvik Engbakken fikk en varm klem av statsminister Erna Solberg da hun besøkte brannherjede Småværet og Hasvåg. Nils Engbakken og Lillian Mårvik Engbakken fikk en varm klem av statsminister Erna Solberg da hun besøkte brannherjede Småværet og Hasvåg. (Arkivfoto)

- Det var som en film. Alt skjedde så fort. Her så det ut som en skrothaug da Kongeparet kom. Men de var så hyggelige og trivelige. Besøket kommer jeg aldri til å glemme. At de tok seg tid til å komme hit til Småværet, var stort, sier Lillian.

- Da Kongen dro, løftet han handa og sa "stå på", forteller Lillian.

- Om vi ikke hadde hatt støtte fra Kongeparet og statsministeren, ville det vært tyngre å starte opp igjen, sier Nils.
Gode hjelpere
De to forteller at de har fått god hjelp og bistand under veis i prosessen. Arkitekt Jon E. Olsen begynte å tegne, og da var det gjort.

- Da vi så de fine tegningene, fikk vi enda mer lyst til å begynne på nytt igjen, sier Lillian.

Her åpner Lillian og Nils pub og kafé St.Hans. Lokalet har plass for 60 gjester, pluss enda flere på plattingen utenfor. Her åpner Lillian og Nils pub og kafé St.Hans. Lokalet har plass for 60 gjester, pluss enda flere på plattingen utenfor.

Den nye gjestehavna er 45 meter lang, I tillegg er det bygd egen flytebrygge for en del av turistanlegget. Den nye gjestehavna er 45 meter lang, I tillegg er det bygd egen flytebrygge for en del av turistanlegget.

Hun og Nils skryter også av Mesterhus og underentreprenører, av barn og barnebarn og alle som har stilt opp.

- Vi er alle stor takk skyldig for at vi fikk dette i havn, sier Lillian.

Hun søkte råd i Næringshagen i Namsos for å realisere byggeprosjektet, og det er hun glad for i dag. Der fikk hun hjelp til  sette opp forretningsplan og investeringsplan.

Forsikringsoppgjøret gikk bra, og i tillegg la de inn en del penger selv for å få anlegget på til sammen 800 kvadratmeter, slik de ønsket. Men den endelige sluttsummen ønsker de ikke å røpe.
Ser framover
- Vi mistet selvsagt uerstattelige ting, men alle berget livet. Det har også skjedd positive ting. Nå sitter igjen med en bra bygningsmasse. Vi har vettet i behold, og unngikk å "gå i kjelleren", sier Lillian og Nils.

Slik ser det nye anlegget ut fra Seiskjæret. Sørnesset fisketurime består av tre bygninger med til sammen fem leiligheter og gjestehavn. Slik ser det nye anlegget ut fra Seiskjæret. Sørnesset fisketurime består av tre bygninger med til sammen fem leiligheter og gjestehavn.

De er glade for at også de andre som mistet husene sine i brannen, har bygd opp igjen. Dermed blir det igjen liv og røre i det tidligere fiskeværet.

- Men blir Småværet som før?
- Småværet har vært igjennom mange prosesser, og det har vært utvikling hele tida. Vi kan ikke se oss tilbake, men må se framover, sier Lillian og Nils.