I 27 år har Staut teaterlag spredt godt humør til folk, og årets revyforestilling «Vårres sirkus» klarte akkurat det. Å spre latter og godt humør til de rundt 100 som hadde møtt opp i Musikkhallen på Statland.
I løpet av revyen presenterte teaterlaget sketsjer og sangnummer som både tok lokale aktualiteter på kornet, men også ga rom for ettertanke. Det var ei fin blanding av rene sketsjer og sanger, hvor teaterlaget viste at de ikke bare behersker det å huske tekst, men de også synger bra.

Staut teaterlag leverte varene også i år. Fra venstre: Inge Hågensen, Mona Hågensen, Øivind Strøm og Nicoline Mork.
Sandberg teknisk sjef
At teaterlaget har fulgt med på det som rører seg i både Namdalseid og Flatanger, vises godt. I numrene «Turkish bath», «Den nye gamle heimen» og «Jobbintervjuet» for å nevne noen, får naboene i Flatanger små humoristiske stikk mot seg.
Når revysjef Øivind Strøm kommer på scenen i Per Sandbergs skikkelse sammen med Mona Renate Hågensen som kjæresten Bahare for å søke på jobben som teknisk sjef i Flatanger etter Hans Petter Haukø, sitter latteren løst hos publikum.

Nina Bendiksen (til venstre), Nicoline Mork, og Ida Myren.
Vi kommer heller ikke utenom saken om vindkraft i Flatanger, og nummeret «Hagetelling» gir sitt til både tilhengere og motstandere.
I nummeret «Siste reis for Namdalseid» tar teaterlaget farvel med Namdalseid kommune når de nå blir en del av Nye Namsos. Et sketsj som også fikk fram mye latter hos de frammøtte.
Revyband
Inntrykket undertegnede sitter igjen med etter forestillinga er at dette er ei revygruppe som tar revy på alvor. Det vises at de har jobbet godt, tekstene er finurlige og godt gjennomtenkte, og det leveres ei helhetlig forestilling som gir morsomme stikk der det hører heime.
Med seg på forestillinga har teaterlaget et revyband som bidro til at sangnumrene satt som spikret; Yngve Henriksen, Jens Martin Dahle Olsen, Eskil Bendiksen og Mads Fallet gjorde alle sakene sine godt.
Nå venter både Flatanger og Utvorda som stoppesteder for Staut teaterlag sin revyturne, og det er egentlig bare å glede seg.