Flere stusset da regjeringen la fram det nasjonale løftet for kirkebevaring, og det viste seg at tilsynelatende like kirker var behandlet ulikt.

Løvøy kirke i Flatanger er «listeført» og klassifisert som verneverdig, mens Vik kirke – bygd ett år senere – ikke står på den samme lista.

Det betyr at kommunen kan søke tilskudd fra den nye ordninga til bevaring av Løvøy kirke, men ikke Vik kirke.

Annet formål

Ingeborg Magerøy, seksjonssjef for kirker hos Riksantikvaren, opplyser at listene over verneverdige kirker ble laget i 2000, og opprinnelig for et annet formål enn tilskudd.

– Kirkene er både kultur- og religionshistorie, de er spor etter arkitektene og lokalsamfunnene som bygget dem, de er landemerker og minnesteder, de er menighetenes sosiale samlingssted og de er lokalsamfunnets og landets storstuer, skriver hun i en epost til Flatangernytt.

Hun opplyser at kirkene formidler inkludering og ekskludering. De viser ikke bare religionens plass i samfunnet, men også samfunnets plass i kirken. Derfor er et stort antall kirker i Norge vernet.

Et utvalg kirker valgt ut

Riksantikvaren ofte får spørsmål om bakgrunnen for listeføring, og hva denne vernestatusen betyr.

Ingeborg Magerøy sier at begrepene verneverdige og listeførte kirker er hentet fra et rundskriv fra 2000 fra det daværende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Miljøverndepartementet.

Rundskrivet definerer alle kirker oppført i perioden 1650-1850 som verneverdige. Et utvalg kirker fra perioden etter 1850 skulle representere den nyere kirkehistorien. Det var Riksantikvaren som fikk i oppgave å velge ut disse kirkene.

At grensen for de verneverdige ble satt til 1850, skyldes den store kirkebyggefasen som fulgte av lovendringen i 1851. Da ble det bestemt at kirken skulle romme minst tre tideler av menighetene. Det førte til at mange gamle kirker ble revet og at nesten 700 kirker ble reist i løpet av de neste 50 årene, opplyser Magerøy.

Listeførte bare én kirke

Hun sier at kirkene i Flatanger er gode representanter for en viktig kirketype som dominerte i store deler av landet rundt 1870 – en såkalt «typekirke» etter tegninger av J.W. Nordan, men som ble modifisert av lokale krefter.

– Da man valgte ut kirker til listeføring, tok man gjerne med bare én hvis det var flere av samme type fra samme tid i samme kommune, sier Magerøy.

– Ikke laget med tanke på tilskudd

– Ser dere at det kan være uheldig at to i utgangspunktet like kirker ikke begge er kvalifisert for tilskudd?

– Listen over verneverdige kirker var ikke laget den gangen med tanke på tilskudd, og vi har forståelse for at situasjonen er annerledes nå enn det var for over 20 år siden. Listeføringen er likevel det beste verktøyet vi har. Tidligere tilskudd fra Barne- og familiedepartementet har også vært forbeholdt kirkene som er fredet eller listeført. Forskjellen nå er at tilskuddsmidlene har økt betydelig, sier Ingeborg Magerøy.