Det som regjeringa i forrige uke lansert som «Et nasjonalt løft for kyrkjebygg», viser seg å inneholde et forslag om at kommunene må ta opptil 85 prosent av kostnadene.
– Det er positivt at det kommer et fond for kirkebevaring. Men jeg ble overrasket over hvor lav den statlige andelen er i høringsforslaget, sier kirkeverge Magne Bergslid i Midtre Namdal. – Et løft Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) fastholder at satsinga er et løft. I dag har kommunene ansvaret for drift og vedlikehold av kirkebygg. Satsinga fra staten skal ikke avløse kommunene fra dette ansvaret, men komme i tillegg. – Slik sett vil alle statlige tilskudd være et løft, sier Kjersti Toppe til Flatangernytt. (Se hele svaret fra kirkestatsråden i slutten av artikkelen.) Ifølge høringsforslaget som er sendt ut, vil staten dekke bare 15 prosent av kostnadene for prosjekter med en kostnadsramme på mellom null og 10 millioner kroner, med unntak av middelalderkirker. Det betyr at kommunene må dekke 85 prosent.
– De fleste prosjekt i Midtre Namdal er i denne størrelsen. Bare restaureringa av Namsos kirke kom på over 10 millioner. En statlig andel på 15 prosent er altfor lav. Det vil føre til at mye av det som burde vært gjort, ikke blir gjort, sier Bergslid.
- 15 prosent av kostnadene i intervallet 0 – 10 mill. kroner
- 30 prosent av kostnadene i intervallet 10 - 30 mill. kroner
- 50 prosent av kostnadene i intervallet 30 - 70 mill. kroner
- 80 prosent av kostnadene over 70 mill. kroner
– Nasjonalt løft
Flatangernytt har stilt flere spørsmål til departementet om den nye satsinga, og statsråd Kjersti Toppe har svart pr. epost.
– Hvorfor er statens andel satt så lavt som den er?
– I forslaget til regler for kommunal medfinansiering varierer statens andel fra 90 prosent til 15 prosent. At kommunene skal betale 85 prosent av kostnadene selv, gjelder de minste prosjektene. Forslag om innretting og nivå på egenandel er nylig sendt på høring, og er ikke endelig vedtatt, skriver Toppe.
Hun viser til at kirkebevaringsfondet er ei historisk satsing, der staten nå skal bruke 500 millioner kroner hvert år de neste tiåra for å sikre bevaring og istandsetting av kulturhistorisk verdifulle kirkebygg.
Staten tar en del av ansvaret
– Fram til nå har kommunene hatt dette ansvaret alene. Nå ønsker staten å ta en del av ansvaret for å sikre at vi tar vare på de fine kirkebyggene våre for kommende generasjoner.
– Et stort løft
– Tidligere år har statlige tilskudd over statsbudsjettet til historisk viktige kirkebygg ligget på i størrelsesorden 30-40 millioner kroner, med en maksimal statlig del på først 900.000, så 1,5 millioner kroner. Nå blir det årlige tilskuddet på 500 millioner kroner, med mulighet for at staten går inn med vesentlig høyere summer, så dette blir et stort løft, sier Kjersti Toppe.
På spørsmålet om departementet tror at kommunene vil ha råd til å dekke 85 prosent, viser hun til svaret ovenfor.
Hun sier at forslaget tar utgangspunkt i faglige råd og tilbakemeldinger fra ulike instanser, også KS, Kommunesektorens interesseorganisasjon. Ifølge forslaget vil den kommunale egenandelen variere ut fra størrelsen på hvert enkelt prosjekt, samt indikatorer for å ta hensyn til kommunenes økonomi.
– For eksempel vil den statlige andelen kunne bli større i kommuner med få innbyggere per listeført eller freda kirke. Om forslagen treffer, vil høringa vise, sier Toppe.
Gi tilbakemelding om behovene
– Kirkeverge i Midtre Namdal tror en slik fordelingsnøkkel vil føre til at prosjekter ikke blir igangsatt, fordi kommunene ikke har råd. Kommentar til det?
– Dette er et forslag som vi nå har sendt på høring, og vi vil gjerne ha tilbakemeldinger fra kommunene på det. Dersom mange kommuner for eksempel melder tilbake at de går ut fra at prosjektene deres vil være små, gjerne under 10 millioner kroner kroner, og de ikke har råd til å dekke 7,5/8,5 millioner kroner av disse selv, må de gi tilbakemelding om det.
– Generelt håper jeg kommunene nå vil benytte anledningen til å gi oss tilbakemelding om hva behovene er, og da kanskje særlig om hva de tror vil være reelle kostnadsestimat. Så vil departementet på bakgrunn av høringa gjøre ei samla vurdering av om innretninga er rett. En høring skal nettopp bidra til å gi tilbakemelding på om forslagene er gode eller, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe.