Ingunn Eikseth Torgersen
Innspurten nærmer seg, og flatangringene skal snart bestemme seg for hvordan vi ønsker at kommunekartet skal se ut fremover. Kommunereform har vært på agendaen, og tatt utrolig mye tid siden vi fikk den på bordet i 2014. Meldingen fra ”oven” var klar: det var bred enighet om at det var på tide å se på hvordan kommunene i landet skal ruste seg for framtida. Vi kommunepolitikere satte i gang for å se oss om etter eventuelle ”venner” vi kunne samarbeide med, eller vurdere om vi er i stand til å fortsette som egen kommune. Prosessen har vært krevende, og jeg vil si vi har gått grundig til verks for å utrede våre alternativer.
Slike prosesser er ikke nye, og har vært nødvendige. Den største av dem i 1964, berørte ikke Flatanger, men Namsos ble slått sammen med de tre nabokommunene Klinga, Vemundvik og Otterøy. Det mener jeg var positivt. Det ga mulighet til å tenke større og mer helhetlig, og slik skape utvikling.
Vi har fått beskjed om å tenke i tidsperspektiv på 20-40 år. Det er som kjent vanskelig å spå om fremtiden, og jeg ser meg derfor nødt til å sette min lit til de vurderinger og utredninger som er gjort underveis i denne prosessen. TFU (Trøndelag forskning og utvikling) har levert en rapport hvor de har analysert fordeler og ulemper med å fortsette alene sammenlignet med å gå sammen i ny større kommune.
Sårbar kommune
Jeg kunne ønske rapporten ga klarere svar, men på ett punkt synes jeg den er tydelig, nemlig at myndighetsutøvelse og tjenesteyting vil bli en vesentlig utfordring fremover. Selv om dagens innbyggere sier seg fornøyd med tjenestene, er kommunen sårbar. Direkte sitat: "Kommuneøkonomien er ikke solid nok til å tåle uforutsette utgifter eller tap av inntekter uten at det går utover tjenestetilbudet."
Dette er noe også vår egen administrasjon har tatt frem som en stor utfordring. Som lokalpolitiker har jeg selv erfart at enkeltsaker med f.eks. ressurskrevende brukere nesten kan velte et lite kommunebudsjett. Det er heller ingen tvil om forventningene fra "publikum" er økende. Det stilles samme krav til lille Flatanger med litt over 1100 innbyggere, som til en storby. For meg er det avgjørende om vi som kommune klarer å levere basistjenestene fremover. Vi skal ha tilstrekkelig kompetanse og yte de lovpålagte tjenestene opp mot til enhver tid gjeldende lover og forskrifter.
Greier vi det? For å ta den sektoren jeg selv har mest erfaring med, har ting endret seg voldsomt siden jeg startet min karriere tidlig på 90-tallet. Kravene til dokumentasjon, kompetanse, samhandlingsreformen, ny teknologi og nye lover er bare noen eksempler. Rekrutteringen er mildt sagt dårlig, og vi har hele tiden store utfordringer i forhold til å drive en faglig forsvarlig tjeneste. Ikke bare skal vi serve egne innbyggere, men vi har også et ansvar for alle hytte- og fritidsbeboere, og etter hvert flyktninger. I tillegg kommer andre tjenester som psykisk helse, fysioterapi, PPT, barnevern og rus. Befolkningsutvikling og demografi er heller ikke faktorer som spiller på vårt lag fremover.
Må kjøpe tjenester
Rapporten levner ingen tvil om at vi er helt avhengig av å kjøpe enkelte tjenester, noe vi også til en viss grad gjør av samkommunen allerede i dag. Nå blir samkommunen en saga blott, og vet lite om hva betingelsene vil bli dersom vi som liten kommune skal begynne forhandlinger med de store.
Flere har sagt at vi må vente å se, det er ikke for sent å "hoppe på toget" senere dersom vi ser at dette ikke går bra. For meg blir det vanskelig å se at det er en fordel å hoppe på det toget i fart om kanskje 5-10 år. Da ser jeg det som en fordel å være med ut fra stasjonen, bli med fra starten når betingelsene settes, og ha hånda på rattet fra dag en!
Etter min mening er ikke dette sentralisering, men et ledd i å hindre sentralisering. Det ved at man får enheter som er store og sterke nok i distrikter som Namdalen, nettopp for å hindre at sentraliseringen akselererer og at de større byene med Oslo i spissen får stadig større innflytelse og makt. Vi blir en sterk distriktskommune i ett nytt, samlet Trøndelag. Namsos – som har vært Namdalens eneste by siden 1845 - blir et naturlig sentrum, med blant annet videregående skole, universitet, flyplass og sykehus.
Som folkevalgt føler jeg at mitt hovedansvar vil være å sikre våre innbyggere trygge og gode basistjenester. Gjennom denne prosessen, og begrunnet i de utredninger og analyser som er gjort, har jeg derfor landet på at det beste for Flatanger nå er å søke sammen med flere kommuner, for sammen å skape en ny, sterk kommune som er rustet til å samarbeide om felles mål og utfordringer til beste for innbyggerne. Jeg mener intensjonsavtalen med kommunene i Midtre Namdal + gir et godt grunnlag for videre samarbeid.
Identiteten lever videre
Lokal identitet og tilhørighet er argumenter som ofte trekkes fram for å beholde det slik som i dag. Flatanger-identiteten vil fortsatt leve videre etter en sammenslåing – vi vil alltid være flatangringer! Med sammenslåingen vil det bygges en ny, felles identitet i tillegg: en felles Midtre-Namdal-identitet som favner alt fra Flatanger til Høylandet. Da kan vi oppleve at Hållåinsola også skin i Flatanger.
På mandag er det folkeavstemming. Jeg oppfordrer alle til å bruke sin stemmerett, og si sin mening om denne viktige saken. Denne gangen har også våre ungdommer helt fra 16 år mulighet til å avgi stemme. Det vil gi oss politikere et godt grunnlag når vil skal behandle dette i midten av juni.
”Den beste måten å forutsi fremtiden på, er å skape den” (Alan Kay).
Godt valg!!
Ingunn Eikeseth Torgersen
Varaordfører Flatanger, Ap.
