DEBATT: Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for artikkelforfatternes synspunkter.

 

La det være sagt, først som sist: Det å eie et selskap som spiller en viktig rolle i overgangen til en mer bærekraftig verden, er et privilegium for alle oss som bor nord i Trøndelag. Samtidig som det gir oss store muligheter, innebærer det også forpliktelser. Målet vårt er å skape verdier for samfunnet, NTE-kundene og eierkommunene. Det krever et klokt og ansvarlig eierskap. 

NTEs framtidsløfte er å gjøre Trøndelag klimanøytralt og digitalt. Det skjer ikke av seg selv. I en periode som er krevende for landet, vokser NTE både i antall kunder og økonomisk. Med unntak av ett enkelt år har NTE de senere årene investert mer enn selskapet har tjent. Pengene puttes altså ikke i madrassen. Bare de siste årene har NTE investert store summer som kommer trønderne til gode:

• Utbygging av fiberbredbånd i Trøndelag som fjerner den digitale kløfta mellom de som har og de som ikke har tilgang til lynraskt og stabilt internett.
• Utbygging av Nye Nedre Fiskumfoss, som vil gi fornybar energi til 50 000 trøndere hvert år.
• Kjøpet i Salten kraftsamband som åpner opp for mer fornybar energi nordover.
• Nye tjenester for privatpersoner, næringsliv og landbruket; så som lokal energiproduksjon ved hjelp av solceller og bergvarme og smart bruk av strøm. 

Det koster å skape utvikling. Eiernes bidrag til at NTE kan vokse videre er at vi lar mye av overskuddet ligge igjen i selskapet slik at NTE har midler å investere i aktiviteter som driver samfunnet vårt fremover.

Dette er forankret i eierstrategien, som alle kommunestyrene har behandlet, og som selskapet styres etter. Her er det formulert at «NTEs eiere har et tydelig og langsiktig mål for videre vekst og utvikling i selskapet. Samtidig er det en utfordring at kommunale eiere har begrensede muligheter for å tilføre selskapet kapital. Eierne må derfor finne andre måter å sikre nødvendig kapital på for å finansiere større investeringer og utviklingsgrep. Eierens holdning er at alt overskudd som ikke utbetales som utbytte, er å regne som kapitaltilførsel til selskapet og dermed grunnlag for ny vekst»

Hvor mye utbytte kan kommunene ta ut? 

Da vi 19 kommunene i gamle Nord-Trøndelag overtok eierskapet av NTE fra fylkeskommunen i 2018, skrev vi under på en 10-årig avtale som regulerer to aspekt ved eierskapet: 

• Hvor mye utbytte eierne får lov til å ta ut.
• At eierne ikke skal bruke utbyttet til driftsoppgaver, men til utviklingsprosjekt.

Avtalen regulerer at vi som eiere kan ta ut minimum 25 % av det inflasjonsjusterte årsresultatet til NTE. I 2021 tok vi ut 33 %, noe som tilsvarte 79 millioner kroner. Dette er inntekter kommunene ellers ikke ville hatt. 

Vi tør påstå at modellen har fungert etter intensjonen. NTE har hatt en betydelig verdiøkning siden kommunene tok over eierskapet, og i dag har selskapet en sunn økonomi. Det gjør det blant annet mulig å være med på endringene som skjer i bransjen. NTE er ikke lenger et tradisjonelt e-verk med vann- og vindkraftproduksjon, men har vokst til å bli en aktør å regne med også når det gjelder blant annet telekom og smart energibruk. 

Andre eiere kunne valgt en mer kortsiktig løsning og fokusert mer på økt utbytte. Vi kunne solgt unna deler av selskapet, sluppet inn flere på eiersiden eller ganske enkelt tappet selskapet. Det ville gitt oss et høyere utbytte nå, men det ville vært uklokt på lengre sikt. Ved å la verdiene være igjen i selskapet, vil det generere penger som gjør at vi kan ta ut mer utbytte senere. 

Hvordan bruker kommunene utbyttet?

I tillegg til avtalen som regulerer hvor mye utbytte eierne kan ta ut hvert år, setter flere kommuner 80% av utbyttet i fond. Dette er den samme modellen som det norske oljefondet benytter. 

De resterende 20% av utbyttet brukes til utviklingsprosjekt. I fjor brukte kommunene pengene til så ulike formål som nye gatelys med LED-belysning i privateide gater og finansiering knyttet til doktorgradsstipendiater og forskningsprosjekt. De 10 kommunene i Namdalen, samt Osen kommune, bruker pengene på Namdal regionråd. 

Avtalen vi forpliktet oss til da vi overtok eierskapet av NTE, varer til 2028. Det kan virke langt frem, men vi må allerede nå starte diskusjonen om hvordan vi skal forvalte eierskapet etter den tid. Retningsvalget er likevel enkelt: Vi skal la NTE fortsette å løse samfunnsutfordringene både når det gjelder digitalisering og overgangen til et grønnere samfunn. 

 

Av NTE-eiernes arbeidsutvalg:
Ida Stuberg (leder), ordfører i Inderøy,
Stian Brekkvassmo, ordfører i Namsskogan
Eli Arnstad, ordfører i Stjørdal