Før første byggetrinn til 60 millioner kroner var ferdig, bestemte selskapet seg for å starte andre byggetrinn.

Dermed blir arealet mer enn doblet, til 4.350 kvadratmeter. De totale investeringene i anlegget i Storlavika blir dermed på 100-110 millioner kroner.

Bygginga har gått med rekordfart. I juni i fjor ble arbeidet over bakken startet, og på høsten ble stamfisken satt inn.

3-4 millioner rognkjeks i året

- Vi klekket 400.000 rognkjeks i fjor høst, og vi skal snart begynne å vaksinere, sier daglig leder Per Anton Løfsnæs i Namdal Rensefisk.

Rognkjeksa har nå vokst og blitt 2-3 gram i snitt, men den var bare 0,005 gram etter klekking.

I full produksjon skal det nye oppdrettsanlegget for rognkjeks produsere 3-4 millioner fisk i året. Det skal være nok til å forsyne eierne med rensefisk.

- Det er et umettelig behov, sier Løfsnæs.

God økonomi

- Sover du godt om natta etter å ha vært med på å investere 100 millioner kroner i dette anlegget?
- Ja, jeg sover veldig godt, i alle fall på grunn av dette. Det høres kanskje mye ut med 100 millioner, men dette er den avlusningsmetoden som gir de laveste lusekostnadene i sjøen. Ingen ting kan konkurrere med rensefisk i pris og fiskevelferd, sier Per Anton Løfsnæs.

Denne lille krabaten som Marit Hustad Dølvik holder, skal snart ut og spise lakselus.

Hvis produksjonen av rognkjeks går etter planen og prisen på rognkjeks blir som budsjettert, vil oppdretterne få en kostnad på 20-30 øre pr kilo laks ved bruk av rognkjeks.

- I dag er det ikke uvanlig å ha 5-6 kroner pr kilo laks i utgifter til avlusing og helsetiltak. Så dette gir god økonomi, sier han.

- Hvordan har produksjonen gått?
- Det har gått veldig bra. Vi har flinke folk her med god kompetanse, og de har vært rundt og lært av andre, sier Løfsnæs.

• LES OGSÅ: Får jobb med master i rognkjeks

Hittil er det tilsatt sju personer i Namdal Rensefisk. I tillegg er en person utlånt fra Bjørøya, og Per Anton Løfsnæs er daglig leder i startfasen ved siden av å lede Bjørøya AS.

- Jeg stortrives. Dette er kjempespennende, og det er veldig artig å få være med helt fra starten, sier driftsteknikker Marit Hustad Dølvik.

Ny næring

Nå i starten er det produksjon i 90 kar. Disse er beregnet på å fôre opp fisken til ei vekt på 15-20 gram.

Men rognkjeksoppdrett er ei ny næring, der det hele tida gjøres nye erfaringer. Av hensyn til helsa og vaksinering bør fisken bli større før den settes ut, og dermed blir det også større kar i de nye produksjonshallene.

- Ting forandrer seg veldig fort når vi holder på med noe som er nytt og uprøvd. Enkelte har holdt på i noen år med rognkjeks, men fremdeles er det stor usikkerhet knyttet til enkelte områder i produksjonen, sier driftsleder Ole Martin Løfsnæs.

Flytter visningssenteret

Det nye anlegget i Storlavika vil inneholde mer enn bare rognkjeksoppdrett. Den landbaserte delen av visningssenteret for havbruk vil bli flyttet fra Bjørøystøa til Storlavika.

- Her får vi et stort saltvannsakvarium, og i andre etasje får vi Flatangers første kinosal med amfi, sier Per Anton Løfsnæs mens han viser oss rundt i anlegget.

Det nye landbaserte oppdrettsanlegget for rognkjeks er blitt et nytt landemerke i Storlavika fra sjøsida, men er ikke synlig fra Vikveien.

Publikum får ikke adgang til hallene hvor fisken står, men det er god oversikt gjennom store vindu i en lang gang i andre etasje. Her vil veggene bli fylt med informasjon om havbruksnæringa.

Ei stor kontorfløy med moderne møterom og kantine er det også blitt plass til, med flott utsikt over sjøen.

Høy sikkerhet

Namdal Rensefisk var den første bedriften i Flatanger som fikk fiber, etter at Telenor gikk med på åpne fiberkabelen som går gjennom kommunen.

- Fiber er nødvendig i dag, og vi bruker det blant annet for å kunne fjernstyre anlegget og arbeide mot servere andre steder, sier Ole Martin Løfsnæs.

Andre byggetrinn er allerede i gang, og anlegget utvides fra 2000 til 5000 kvadratmeter, forteller prosjektleder Geir-Tore Olsen.

Fisken er avhengig av jevn tilførsel av vann.  Hver time pumpes 1.500 kubikkmeter inn, og det er montert tre pumper som hver har en kapasitet på 800 kubikkmeter i timen.

- Pumpene står seks meter nede i ei sjakt under selve bygget. De står under vann, og henter inn sjøvann fra 80 meters dyp 700 meter ute i fjorden, sier Ole Martin.

Anlegget er også selvforsynt med strøm fra aggregat, i tilfelle strømbrudd. Det tar åtte sekunder fra strømmen går til aggregatet starter.

Det har vært en hektisk fase med oppstart samtidig som bygging har pågått.

- Vi stilte høye krav til oss selv, og ønsket å komme i gang i fjor høst for å ha fisk å sette ut i sommer. Det har vært tøft, men vi har klart det, sier Ole Martin Løfsnæs.