Brannvesenet i Flatanger hedres for innsatsen som ble lagt ned i førstelinjen under storbrannen i Flatanger 27. og 28. januar.
Det er Trønder-Avisa som står bak kåringen, og det er avisas redaktører som har besluttet at Flatanger brannvesen er Årets navn i Nord-Trøndelag. Som et av landets minste brannvesen, fikk Flatanger brannvesen katastrofen midt i fanget da storbrannen brøt ut 27. januar. I den tidlige fasen ble det tatt en rekke beslutninger som gjorde at brannen forløp uten at menneskeliv gikk tapt. 26 personer ble evakuert fra sine hjem i Hasvåg og Småværet like før brannen kom over fjellet, og la de to små kystsamfunnene i ruiner.Skjønte fort alvoret
Brannsjef Hans Petter Haukø sier at hederen varmer. – Det er en stolt brannsjef som står her. Jeg er stolt av hele korpset, fra depotstyrken som gjorde den første innsatsen til den drevne gjengen som kom og tok over, sier Haukø – som understreker at støtten fra Nord-Trøndelag virkelig varmer. – Vi har ikke mottatt samme støtte fra andre siden av fjellet, sier Haukø. Han viser til DSBs rapport etter brannen, som kom med sterk kritikk av det lokale brannvesenet. En ny, uavhengig rapport har derimot konkludert med at brannvesenet i Flatanger gjorde en uvurderlig innsats i den første fasen, og sterkt bidro til å redde liv, helse og verdier. Brannsjef Haukø mottok hederen i går sammen med utrykningslederne Jon Inge Opland og Marius Olsen. Det skjedde under Trønder-Avisas tradisjonelle julelunch i Steinkjer, med over 100 personer til stede. Alle tre var sentrale da brannalarmen gikk klokken 22.20 mandag 27. januar.
Berømmer depot-styrken
Han kjørte først, i en egen pick-up. Vel fremme på stedet delte mannskapene seg i to, og begynte å angripe flammene bakfra. Men brannen spredte seg med voldsom fart. Haukø fikk med seg en brannmann fra depotstyrken på Jøssund, og startet umiddelbart evakuering. En time senere var brannen i ferd med å sluke vegen ved Hårnesmoen – men da var alle beboerne innenfor evakuert til et trygt sted. Haukø berømmer førsteinnsatsen til depotstyrken fra Hasvåg. Etter hans mening var det deres innsats som hindret at bolighusene på Uran tok fyr. Flere av brannmennene i depotstyrken opplevde at deres egne hus brant ned, mens de selv kjempet mot flammene ved Uran. – I Distrikts-Norge er det viktig å ha en beredskap som gjør at man kommer tidlig på stedet. Depotstyrken var på plass allerede da vi kjørte ut fra Lauvsnes. Vi hadde en kjøretid på 40 minutter. Det er klart at førsteinnsatsen var viktig, sier Haukø.Evakueringen
Han sier at en av de viktigste beslutningene som ble tatt, var å evakuere. Egentlig er det politiet sin oppgave å evakuere, men brannvesenet kan i akutte situasjoner få fremskutt politimyndighet. – Vi skjønte at brannen ville gå over fjellet og slå ned på den andre siden. Men vi trodde ikke det skulle skje så fort. Derfor er vi veldig glade i dag for at vi valgte å evakuere. Hvis vi hadde ventet, hadde det ikke vært mulig å kjøre inn, påpeker Haukø. Brannvesenet i Flatanger består bare av deltidsansatte. Brannsjefen selv er teknisk sjef i kommunen til daglig. Utrykningsleder Marius Olsen jobber som produksjonskoordinator ved Bjørøya fiskeoppdrett, mens utrykningsleder Jon Inge Opland er driftsoperatør hos Flatanger settefisk. Men da storbrannen rammet, følte de aldri på noe tidspunkt at de ikke var kapable til å håndtere situasjonen. Brannmennene sier at selv om de er et deltidsbrannkorps, så finnes det ikke deltidsbranner. – Vi kurses i å håndtere store branner og hendelser, og har jevnlige samøvelser med andre brannvesen og nødetater. Da brannen oppsto, måtte vi bare gjøre som best vi kunne, sier Marius Olsen.
Dele prisen
Mange av inntrykkene var sterke, og verken Jon Inge Opland eller Marius Olsen tror de blir ferdige med brannen med det første. – Da vi kom ned og så at flere hus på Hasvåg sto i full fyr, og vi måtte returnere, kom vi ikke lenger. Da trodde jeg hele Hasvåg ville bli jevnet med jorden. Det var et sterkt øyeblikk, sier Marius Olsen. Brannsjef Haukø er mest fornøyd med at de klarte å forhindre at liv gikk tapt, at ingen ble skadet, og at de klarte å redde hus og verdier. De 64 bygningene som brant ned var det ikke noe å gjøre med. – Jeg tror ikke folk er klar over hvor fort brannen spredte seg. Det var forhold som ingen rådde over. Og på grunn av røyken og varmen kunne vi ikke angripe brannen forfra, vi måtte jage den bakfra, sier Haukø.