Siste busstur med Remi

Siste avstigning for Remi Rasmussen tirsdag ettermiddag når elevene ved Lauvsnes skole er kjørt heim. Da er en epoke over i Flatangers samferdselshistorie.

En epoke for Flatanger er samtidig over. I 66 år har Rasmussen Transport kjørt elever til og fra skolene på Vik og Lauvsnes.

Tirsdag er siste skoledag på Lauvsnes, mens elevene ved Montessoriskolen på Vik tok sommerferie fredag.

- Det blir rart å kjøre siste tur tirsdag, og det var rart å kjøre siste tur med Montessori-elevene fredag. Jeg vil savne ungene, sier Remi Rasmussen, som har kjørt skolebuss i 35 år.

- Hva er grunnen til at du slutter?
- Betingelsene for skolekjøring er blitt altfor dårlige. Jeg har ikke full arbeidsdag, men kan ikke gjøre noe annet mellom skolekjøringene. Kravene begynner dessuten å bli høye, og det må skiftes buss hele tida, sier Remi Rasmussen.

Bussen han har nå, må byttes ut eller bygges om for å tilfredsstille nye utslippskrav. Det er ikke lønnsomt med det som betales for skolekjøringa i dag, mener han.

- Dårlige veier gjør at jeg bruker dobbelt så mye dekk som andre. Jeg må skifte et sett hver sesong, og det koster 30.000 kroner. Anbudsrunder gjør dessuten at prisene presses.

- Er det ikke lønnsomt å holde på, er det bedre å gi seg i tide, sier Remi Rasmussen.

Kjørte unger på lasteplanet
Selv har han kjørt buss og lastebil siden 1982, og han overtok firmaet i 1994. På det meste hadde selskapet seks skole- og turbusser.

[annonse]
Men den spede begynnelse var i 1950, da Remis far, Einar, fikk løyve, og året etter startet å kjøre skoleunger fra Kvaløysæter til Vik.

Han vokste opp i Leirvika på Kvaløysæter og måtte gå til skolen. Da han hørte at det fantes skolebusser, sa han at han skulle kjøre ungene til skolen da han ble stor.

Men først måtte han bygge veier. For veiene var tilpasset hest og ku, ikke de nymotens bilene.

Der det ikke var vei, måtte lastebilen fraktes med båt. Her Osvald Søraa bak roret og med Einar Rasmussen i døra på båten "Jann". (Foto utlånt av Franken R. Estensen)

- Han gruset opp veiene etter hvert som han kjørte dem sund. Men karene var sinte og kjeftet på dette nymotens kjøretøyet, forteller Remi.

For å kunne kjøre skoleungene, kjøpte han et skur som han heiste opp på lasteplanet. Ungene klatret opp via en stige. Midt på dagen tok han av skuret og kjørte grus. Så heiste han det på igjen og kjørte ungene heim fra skolen.

- Om kvelden og natta skrudde han bil, sier Remi.

Men denne lastebilen påmontert et lite hus, startet Einar Rasmussen å kjøre skolebarn og andre mellom Kvaløysæter og Vik. (Foto utlånt fra Franken R. Estensen)
To fulle skolebusser
Den første tida kjørte han mellom Kvaløysæter og Vik. Det var grendeskoler på Hilstad og i Einvika, og brua til Lauvsnes kom først i 1970. Etter den tid ble det kjøring også til Lauvsnes.

Da det var som mest med unger i sørsognet, og ungene fra Sørnesset kom med ferga til Kilan, var det to fulle skolebusser som gikk mellom Vik og Lauvsnes. Remis foreldre, Laila og Einar, kjørte hver sin buss.

Selskapet drev også melkekjøring i den tida det var spannhenting, godskjøring og gruskjøring. Drosjekjøring var også en del av virksomheten. Drosjene har Remis søster, Anne Berg, overtatt.
Turkjøring
I en periode drev Rasmussen transport også stort innen turkjøring. Selskapet hadde seks busser, to til skolekjøring, to til turkjøring og to i reserve.

- Jeg hadde to turer til Spania, en på 300 og en annen på 350 mil en vei. Dette var på slutten av 90-tallet. Men selskapet som leide oss inn, gikk konkurs, så vi fikk ikke betaling. Det ble en dyr ferie, forteller Remi.

Han startet med å kjøre melkebil og godsbil, og buss når foreldrene var opptatt med annen kjøring. Men etter hvert ble det mer og mer buss, og han ble medeier i firmaet. Fra 1994 overtok han Rasmussen Transport. Drosjedrifta ble skilt ut og Laila overtok den delen.

- Vi har hatt mange dyktige sjåfører innom, sier Remi.

Remi kan minnes mange artige episoder - noen artigst når de kommer litt på avstand.

- Har det vært noen spesielle episoder?
- Ja, jeg kan fortelle om en. Dette var før setebeltenes tid. To gutter herjet og sloss bak i bussen. De hørte ikke etter, og jeg sa de ikke fikk bli med lenger. Jeg kastet dem av bussen i Kilan, ringte foreldrene og sa at de fikk hente dem. Men de sa at guttene bare fikk gå heim.

- De hilste ikke da jeg passerte dem på retur. Men til jul fikk jeg blomster for første gang. Det var fra dem, sier Remi.

I dag hadde dette ikke gått bra. - Jeg hadde vel blitt straffet om jeg hadde gjort noe sånt. Men det skal sies, ungene har vært veldig snille. Aldri noe tull, og ikke mange skader, sier han.
Ingen alvorlige uhell
Selv har han kjørt uten noen alvorlige uhell. Han er blitt påkjørt, men aldri innblandet i noe alvorlig.

- Det er ren flaks. Mange ganger når jeg har møtt noen, har jeg tenkt hvordan i all verden gikk det an å møtes der. Veiene er smale, og de er blitt så dårlige at de er farlige. Alle kjører midt på veien, og når jeg er 2,5 meter bred, er det ikke mye å gå på. Jeg oppfordrer alle til å holde sida si, sier Remi Rasmussen.

Slik har mange sett Remi - gjennom speilet i bussen.

Nå starter han et nytt "liv" som lønnsmottaker og røkter hos Bjørøya. Han ser fram til å få kolleger og ikke minst til å slippe ansvaret for å holde hjulene i gang, bokstavelig talt. Etter hvert er det blitt vanskeligere å skaffe vikarsjåfører, og da gjelder det å holde seg frisk.

[annonse]
Remi har ikke tall på hvor mange kilometer han har kjørt i løpet av åra. Men med  tre turer Vik-Lauvsnes hver skoledag de siste åra, er det blitt 570 turer pr år.

- Jeg vil takke alle som har vært passasjerer og turt å sitte på, og alle som har gitt meg oppdrag, sier Remi Rasmussen.
Ny busseier overtar
Namdalsbussen som har anbudet på skolekjøringa, og som Rasmussen Transport har vært underleverandør hos, har engasjert ny busseier. Til høsten overtar Robert Buarø fra Namdalseid skolebusskjøringa, og han har ansatt Michael Kirstein fra Vik som sjåfør.