DEBATT: Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for artikkelforfatterens meninger. Hvorfor skal lokal- og regionalpolitikere i Norge bry seg med en internasjonal avtale? Koronapandemien, som ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) mest sannsynlig oppsto gjennom smitte mellom utrydningstruede ville dyr og mennesker, har vist hvordan naturtap på den andre siden av verden kan ha virkninger som rammer oss alle – også norske lokalsamfunn. Naturen er lokal Naturen er lokal – den former livsbetingelsene våre uansett hvor vi lever. Også her hjemme kan naturtap gå ut over goder som er viktige for oss. Rundt i Norge er naturen selve grunnlaget for bosetting. Flomvern, matsikkerhet, pollinering, trygg transport og opplevelser, reiseliv og næringer til land og havs – alt dette avhenger av en sunn natur. I en verden preget av handel og internasjonalt samarbeid trenger vi et felles rammeverk for å ta vare på de naturgodene vi alle sammen er avhengige av. Derfor er forventningene til den nye avtalen for naturen like høye som før Paris-avtalen for klimaet ble laget i 2015. Målet med avtalen er at vi i 2030 skal ha mer natur enn i dag, og at vi innen 2050 skal leve i harmoni med naturen, ved at vi bruker den samtidig som vi tar vare på den.

Generalsekretær Karoline Andaur i WWF oppfordrer i dette debattinnlegget kommuner til å engasjere seg i FNs nye naturavtale. (Foto: WWF)
DEBATT
Sett naturen på sakskartet!
Denne våren har vi i WWF Verdens naturfond oppfordret ordførere, gruppeledere og folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner i hele Norge til å engasjere seg i forhandlingene av FNs nye naturavtale, som skal fremforhandles til høsten i Kunming i Kina.