DEBATT:
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for artikkelforfatternes synspunkter. Statistisk sentralbyrå fant i fjor ut at én av fem kroner går til den rikeste ene prosenten i Norge. Inntektsulikheten i Norge er mye større enn det offisiell inntektsstatistikk viser. Dette skyldes at statistikken bare tar med inntekt som er rapportert i de personlige skattemeldingene, ikke avkastning på investert kapital. Skal vi gjøre noe med forskjellene, må vi gjøre noe med ulikheten i makt og rikdom. Når vi nå opplever økte priser på basisvarer som mat, strøm og drivstoff, er det først og fremst de som har minst som kjenner det mest på lommeboka. Det er helt uholdbart og uforståelig at 11,7 prosent av alle barn i Norge vokser opp i en familie med vedvarende lavinntekt (tall fra 2019). I antall utgjør dette 115 000 barn. Andelen barn i familier med vedvarende lavinntekt har mer enn tredoblet seg siden 2001, og problemet er størst i de store byene. Men også i småkommunene er det mange som kommer innenfor definisjonen fattige. 11, 5 % av barna i Flatanger levde i 2019 i husholdninger med lavinntekt og lav finansformue. SV vil gi disse familiene bedre råd. Vi må øke barnetrygda, innføre gratis SFO og sørge for lavere priser i barnehagene. Vi må også sørge for et nivå på økonomisk sosialhjelp som det er mulig å leve av. De som har minst, må få mer! SV jobber for full sysselsetting, små lønnsforskjeller og et arbeidsliv med rettigheter og makt til lønnsarbeidere. I Norge har vi høy sysselsetting blant kvinner, men likevel er kvinner, særlig de med kort utdanning, overrepresentert når det gjelder deltidsarbeid og midlertidige ansettelser. Fremdeles er arbeidslivet sterkt kjønnsdelt. Dette bidrar til å opprettholde lønnsforskjeller mellom kjønnene. Gjennomsnittlig bruttoinntekt for arbeidsstyrken i Flatanger i 2018 var for menn 495.300 kroner og kvinner 327.300 kroner, og mens 22, 1 % menn blant de sysselsatte i alderen 20-66 år jobbet deltid, var andelen blant kvinner hele 60%. SV vil jobbe for lønnsløft i kvinnedominerte yrker, og hovedregelen i arbeidslivet skal være faste og hele stillinger. Selv om det er økende forskjeller i Norge, har de fleste av oss gode levekår. Vi må derfor også se utover landets grenser og se hvordan situasjonen er globalt. Ett av FNs ti bærekraftsmål er å redusere ulikhet i og mellom land. FN-sambandet forteller at før pandemien gikk flere mål på ulikhet i riktig retning, men pandemien har forverret eksisterende ulikhet mellom og i land, spesielt blant de fattigste. For å redusere ulikhet i og mellom land må ressursene i et land fordeles rettferdig. De fattigste og de marginaliserte gruppene må gis muligheter slik at de kan skape seg bedre levekår. Alle må få lik tilgang til skole, helsehjelp og gode skattesystemer.
kommunestyrerepresentanter, Flatanger SV Kilder: https://www.sv.no/ressursbanken/kampanjer/ https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/mindre-ulikhet https://www.nrk.no/norge/trodde-du-norge-hadde-sma-okonomiske-forskjeller_-1.15389190 https://www.bufdir.no/aktuelt/nye_tall_for_barnefattigdom_i_kommune_norge/ https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/likestillingen-i-din-kommune-2018
