DEBATT: Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for artikkelforfatterens synspunkter.

 

Valgdagen nærmer seg, og noen er fortsatt usikre på hvem de skal stemme på. Jeg håper at flest mulig benytter stemmeretten sin – det er vårt viktigste demokratiske verktøy. Din og min mulighet til å påvirke hvilken retning Norge skal ta.

Denne valgkampen har vært preget av flere store og viktige saker. Her er noen av de som opptar meg mest.

Skolepolitikk og like muligheter

Skal elever deles inn i A- og B-klasser basert på prestasjoner slik Frp foreslår, eller skal alle ha like muligheter?

Jeg vet hvor viktig det er å gi barna troen på seg selv. Hvis vi gir barna inntrykk av at de ikke er gode nok allerede i småskolen, så er det som en selvoppfyllende profeti.

Mer kartlegging i skolen som Høyre vil ha, gjør akkurat samme nytten. De elevene som slitet blir ikke bedre av mer kartlegging.

Jeg har trua på en mer praktisk skole der elevene kan bruke både hode og hender og der alle får like muligheter og derfor stemmer jeg Arbeiderpartiet.

Helsevesenet og privatisering

Ventetidene i helsevesenet er en annen het potet. Vil økt bruk av private aktører løse problemene? Høyresida tror det.

Vi har mange dyktige sykepleiere, leger og helsefagarbeidere, men det blir ikke flere hender av å privatisere. Risikoen er at forskjellene mellom folk øker, og at kvalitet og sikkerhet svekkes.

Studier i andre land viser at kommersielle institusjoner oftere har lavere bemanning og flere avvik. I Norge har det vist seg at lønn og arbeidsforholdene til spesielt helsefagarbeiderne, er betraktelig dårligere i private institusjoner, kontra kommunale.

Nå går ventetidene i spesialisthelsetjenestene ned og vi har fått flere fastleger – og det på Arbeiderpartiets vakt.

Skatt og økonomi

Diskusjonen om formueskatt har fått mye oppmerksomhet, men det er ikke den som berører folk flest. De fleste betaler ikke formueskatt.

Det vi heller burde snakke mer om, er matvarepriser, strømregninger, pris på barnehageplasser, skolepolitikk og hvordan vi møter eldrebølgen og arbeidstakeres rettigheter.

Skatter skal bidra til at alle får dekket sine grunnleggende behov og det er det som betaler driften av sykehusene, forsvaret, skolene osv. Hva skjer med velferdsordningene våre om Frp og Høyre redusere skattene betydelig?

Der er ikke pensjonistene eller de som går på trygd som vil få skattelette. Det er de som har 100 % jobb eller som har stor formue som vil får.

Frp vil brukes mer penger fra oljefondet til å dekke opp tapte inntekter fra skatt. De vil altså tømme sparegrisen, noe som helt sikker vil sende rentene enda mer oppover. Det er ikke det jeg forbinder med trygg økonomisk styring – og derfor stemmer jeg Arbeiderpartiet.

Global uro og økonomisk usikkerhet

Verdenssituasjonen påvirker oss alle, ikke minst gjennom prisøkning, inflasjon og høye renter.  Koronapandemien, Tysklands avvikling av kjernekraft og pågående kriger skaper økonomisk uro over hele verden.

Og det er ikke Jonas eller Jens som bestemmer rentenivået i Norge – det er det Norges Bank som gjør. Politikerne kan gjennom statsbudsjettet påvirke rentene indirekte gjennom å enten stimulere til økonomisk vekst eller som nå, å redusere forbruket. Akkurat nå kjenner vi det på lommeboka.  

At naboland har lavere renter kan bety at de har svakere økonomisk vekst enn oss i Norge. Komplisert? Ja, selv for meg med økonomisk utdanning.

MEN jeg har stor tiltro til at Jonas og Jens har det som skal til for å styre oss igjennom urolige tidene. Så derfor stemmer jeg Arbeiderpartiet.

Min viktigste sak: Sykelønnsordningen

Skal ordningen bevares slik den er, eller endres? For meg er dette ikke bare politikk – det er personlig.

Jeg er kronisk syk med flere «kvinnesykdommer», og får derfor ikke uføreforsikring. Sykelønnen er et sikkerhetsnett for meg. Kanskje klarer jeg å jobbe til jeg er 70, men neppe i full stilling. Og jeg er ikke alene. Mange kvinner sliter med sykdommer som fortsatt blir møtt med skepsis – av både leger og menn som Harald Eia. Jeg drømmer om bedre behandling, ikke for å redusere sykefraværet, men fordi ingen ønsker å være syk.

Ja, noen utnytter systemet – slik vil det alltid være. Men de fleste som blir sykmeldt har reelt behov for det. Dessuten, hva gjør vi om livet plutselig en dag gjør et rundkast og vi blir rammes av en ulykke eller alvorlig sykdom? Skal vi da straffes for det, fordi det er noen få som utnytter systemet? Da må vi heller se på om ikke sykmeldte kan følges opp tettere for å unngå akkurat det.

Hvis du, som meg, mener at sykelønnsordningen må bevares slik som i dag, så stem på partiet som er garantisten: Arbeiderpartiet.

DELTA I DEBATTEN: Send ditt innlegg til [email protected]