DEBATT: Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for artikkelforfatterens synspunkter.

 

Vi er natur, vi lever av naturen, og vi må bli enda flinkere til å leve med naturen.

En gang i tiden var menneskene få, og kloden stor. Det var tilsynelatende bare å forsyne seg av naturens goder. Det vi fikk av naturen framsto som gratis, og mye av vår moderne kultur og økonomi la den forestillingen til grunn.

I dag vet vi bedre – med snart 8 milliarder mennesker på kloden og etter en ekstrem produktivitetsvekst, er det snarere slik at menneskene er mange og kloden veldig liten.

Naturen gir oss mat, den renser luften vi puster inn og vannet vi drikker. Det internasjonale naturpanelet (IPBES) anslår at halvparten av verdens brutto nasjonalprodukt er helt eller delvis avhengig av naturens tjenester. Naturen gir oss opplevelser og rekreasjon. Skogene, kulturlandskapet og havet tar også opp og binder store mengder CO2 som ellers ville endt i atmosfæren. Dette gjør naturen helt av seg selv, bare den får lov. Ingen industrielle karbonfangstanlegg – viktige som de er – vil nå naturen opp til anklene en gang på dette feltet.

Klima og natur henger sammen. En del av løsningen på klimaproblemet er rett og slett å ta bedre vare på naturen. Vi må ta bedre vare på tareskogene og engene med ålegras i havet. Vi må beskytte myrene våre og restaurere myrer som er ødelagt. Vi må tilpasse skogbruket ut fra ny kunnskap.

Natur har verdi i seg selv. I tillegg fanger og lagrer den CO2 helt gratis. Den forsinker oppvarmingen av kloden og hindrer økt fare for skred, flom, hetebølger og tørke.

Regjeringen har slått fast at klima og natur skal være en ramme rundt all politikk. Det betyr at vi ser og tar i bruk de løsningene naturen har på klimautfordringene. Vi skal satse på naturbaserte løsninger på klimakrisen og øke lagringen av karbon i matjord, tareskog og skog. Vi vil også lage en ny strategi for arbeidet med klimatilpasning, hvor naturbaserte løsninger må være en viktig del av arbeidet.

Vi må også ta bedre vare på de andre tjenestene naturen gjør for oss. Myrer og våtmarksområder er store svamper som suger opp nedbør når det regner og forhindrer oversvømmelser. Når det er tørt og varmt, slipper de ut fuktighet. I byene gir åpne bekker og vassdrag mer effektiv drenering enn hardt belastede avløpssystemer. Grøntområder og trær holder temperaturen nede under hetebølger.

Bier og humler sørger for at planter og frukttrær pollineres og gir avlinger. Dette er, igjen, en helt gratis tjeneste fra naturen til bøndene og oss alle.

Men insektene er i tilbakegang, hos oss og i andre land. Naturgrunnlaget svekkes over hele kloden. Menneskelig aktivitet har endret 75 prosent av naturmiljøet på land. Over 85 prosent av verdens våtmarksområder er allerede tapt. Endringene har allerede hatt alvorlige konsekvenser for brorparten av det marine miljøet. Naturpanelet anslår at ødeleggelse eller forringelse av natur koster verden mer enn ti prosent av bruttoproduktet årlig, gjennom tap av tjenester naturen gjør for oss. Også i Norge mister vi natur og naturtjenester hvert år.

Denne utviklingen kan ikke fortsette. En velkommen trend ser vi i at næringslivet selv blir stadig mer bevisst sin egen avhengighet av en frisk natur. Både hjemme og ute snakkes det i næringslivskretser om en mer naturpositiv økonomi. Engasjementet for naturvern øker, og stadig flere erkjenner at naturkrisen er like alvorlig som klimakrisen.

Hovedansvaret hviler uansett på oss politikere. Rett før sommeren opprettet Regjeringen et naturrisikoutvalg som skal utrede hvordan økonomien vår påvirkes av natur som forsvinner. Vi er også godt i gang med å etablere en meny av tiltak som bidrar til å opprettholde et mangfold av økosystemer i god tilstand. En slik meny vil sette oss i stand til å velge ut de tiltakene som mest effektivt bringer oss til målene vi setter oss. 

For å sikre at natur og klima spiller på lag, trenger vi økt kunnskap om naturen. Slåttemark og beitemark er for eksempel viktig for utbredelsen av de pollinerende innsektene. Men hvor mye har vi? Vi trenger å vite mer om hvor mye – og hvilke typer – natur vi har. Vi trenger å vite hva slags tilstand naturen er i. Og vi trenger å vite mer om hva slags tjenester naturen gir oss. Derfor arbeider vi med å få på plass et naturregnskap, i tråd med FNs standarder. For noen av tjenestene kan vi anslå verdien i kroner og øre. Økt kunnskap vil gjøre oss bedre i stand til å avgjøre hvilke deler av naturen det er viktigst å ta vare på gjennom vern og bærekraftig bruk, og lage et langsiktig budsjett for forvaltningen av ulike typer av norsk natur.

Tiden er kommet for å videreutvikle en bærekraftig forvalting av naturen. Vi ønsker at Norge skal styrke vårt mangfold av økosystemer i god tilstand. Det er nettopp dette vi mener med et krafttak for naturen.

Av klima- og miljøminister Espen Barth Eide