DEBATT: Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for artikkelforfatternes synspunkter.

 

Vi flatangringer er kystfolk, skikkelige kystfolk, og vi er derfor ikke uvant med en vinterstorm som raser gjennom bygda og etterlater seg knekte trær og rumling fra havbåra i flere dager etterpå. Slik har det alltid vært, og slik kommer det alltid til å være. Kanskje blir det også verre enn det vi er vant med, skal vi tro klimaspådommene vi daglig blir presentert for.

Med de senere års teknologiskifte har vi sakte, men sikkert beveget oss fra det trauste og sikre til det mer enkle, moderne og digitale. Vi har ikke lengre fasttelefon med kobbertråd som forbinder oss med omverden. Det er mulig det fremdeles eksisterer lang- og mellombølge, men de fleste av oss har ikke lenger utstyr til å ta inn dette.

Med nye teknologisk framskritt har vi blitt sårbare.

De siste åra er vi blitt oppfordret av myndighetene via Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap til å kunne klare oss selv i minst syv dager med vann og mat og ikke minst DAB-radio med ekstra batteri og powerbank til mobilen. De anbefaler også at vi bør ordne oss en liste med viktige telefonnumre «som for eksempel nødnummer, legevakt, veterinær, familie, venner og naboer».

Flatanger Høyre oppfordrer alle til å ta disse rådene på alvor. Vi mener myndighetene også må ha en beredskap som minst tilsvarer de anbefalingene som gis til befolkningen. Det hjelper lite at vi har ekstra batteri til mobilen dersom det ikke er signaler, og det hjelper lite at myndighetene sender oss viktig informasjon dersom mobil eller radio ikke virker.

I Flatanger har vi i det siste opplevd at telekommunikasjonen har vært borte i store deler av kommunen. Dette skyldes bortfall av strømnettet.  Nødnettet kuttet ut etter noen timer, og telekommunikasjonen i grendene forsvant på grunn av at  batterikapasiteten på sendere gikk ut etter kort tid.

Denne problematikken har tidligere blitt tatt opp i både formannskapet og kommunestyret i forbindelse med beredskapsplanen i Flatanger. Et av temaene som ble diskutert, var å få satt opp et nødstrømsaggregat på Halmøya som skulle forsyne senderen på Halmøyfjellet med strøm ved strømbortfall.

Ordfører og daværende rådmann hadde et møte med Telenor. Konklusjonen var at senderen på Halmøyfjellet ikke lenger var kritisk for telekommunikasjonen i Flatanger, da de nye senderne rundt om i kommunen fikk signalene via bredbåndsnettet. Nødnettet var ikke tema på dette møtet, fikk vi opplyst i kommunestyret. Arbeidet med nødstrøm ble derfor lagt bort og ikke ansett som kritisk for beredskapen i Flatanger.

Nå ser vi at dette ikke stemmer. Hele Flatanger med unntak av Lauvsnes var uten mobilforbindelse, nødnettet var nede og det samme var DAB. Ville senderen på Halmøyfjellet løst mye av dette bortfallet dersom den hadde vært i drift? Dette er et spørsmål vi må få belyst.

Flatanger Høyre mener telekommunikasjon er et tema som må tas opp til ny vurdering både i formannskap og på neste møte i Hovedutvalg for næring, miljø og teknisk.

For at vi som politikere skal forstå hva som bør gjøres for å styrke kommunikasjonen og beredskapen i en krisesituasjon, må vi få kunnskap om:

• Hvor mange grender/personer ville ha beholdt mobil- og DAB-tilgang dersom senderen på Halmøya hadde vært i drift under strømbortfallet?
• Hvor stor del av Flatanger ville ha hatt nødnett fra Halmøya?
• Hadde senderen på Halmøya signaler inn, som kunne blitt videresendt under strømutfallet i Namdalen dersom den hadde virket?
• Hvor får de andre senderne i Flatanger signalene fra? Her bør vi ha et kart med piler som viser hvordan signalene distribueres ut.
• Er det andre kritiske sendere som bør utrustes med nødstrømsaggregat (eller brenselsceller) for å dekke mesteparten av innbyggerne i Flatanger?

Håper administrasjonen i Flatanger kommune tar tak disse utfordringene på nytt og kommer med robuste løsninger, da dette er kritisk for beredskapen i Flatanger.

 

DELTA I DEBATTEN: Send ditt innlegg til [email protected]