– Noen hater meg her
– Noen hater meg jo her. Jeg har blitt anmeldt så det holder. Det kan vanke langfinger’n opp i forbifarten… Joda, vi tyskere er jo de slemme, vi veit jo det. Lenge sia vi var «everybody’s darling».
– Men jeg skulle inderlig ønske at vi satte oss ned og snakka sammen.
Experience Flatanger
- Eier: Ewa og Sebastian Knoppik
- Startår: 2019
- Senger: 16
- Båter: 5
Tyske Sebastian Knoppik driver Experience Flatanger på Kvaløysæteren sammen med kona Ewa.
De to er vertskap for cirka 300-400 gjester i løpet av en sommer – 80 prosent av dem er også tyskere.
Forstår dem
– Jeg prøver å forstå dem som misliker denne aktiviteten med fisketurisme. Jeg prøver å se hvorfor de ikke fordrar oss, og det er jo begripelig på en måte. Gjestene sløyer fisken nede på havna, i åpent lende, godt synlig. Folk ser jo at det kastes en del, noen er jo slett ikke hendt med fileteringen heller…
Folk ergrer seg over at turistene ligger lenge på sjøen og drar i land bra med fisk, mens de sjøl kanskje ikke har tid og tålmod og ikke får så mye.
(Se naboenes versjon: Lenke til egen artikkel nederst i denne artikkelen.)
Folk blir frustrerte.
– Vi opererer godt synlig – utafor døra deres – vi er mye lettere å se og ta enn de store synderne, trålerne som virkelig sløser ute på havet.
Men vi driver jo fullt lovlig virksomhet, vi – like så mye som trålerne.
Sebastian analyserer situasjonen for egen maskin, hele tiden skinner det igjennom et savn etter å kunne snakke sammen med de som hater det han og det de andre fiskevertene driver med. Og at myndighetene rydder opp i en bransje som vokser vilt langs kysten, før både verter og gjester i skjærgården blir enda mer uglesett.
JA til kvoter! Men så…?
– Jeg liker de nye nedskjæringene for hvor mye fisk gjestene får ta med seg ut av landet. Mine gjester kommer ikke for å drepe ned så mye fisk som mulig. Det kom en gjeng nå i dag, havet inviterer med glitter og sjøstilt, gjengen sitter på balkongen med ølglass og ser på det. De skal utpå i morgen, haster ikke…
– Jeg vil påstå at 80 prosent av mine gjester vil komme om man ikke får ta med seg en spord heim. Noen av dem gidder ikke dra på mer enn en femkilo på heimturen nå heller, sjøl om 18 kilo er lovlig. Små kvoter er greit det, men så…
– Ja? Så?
– Ja, hva med resten? Det en dreven hobbyfisker drar opp og ikke får ta med seg heim.
Men hør her: Du får stort sett dra opp så mye du får uti havet her, om du holder deg til lovlig mål, vekt og sesongbestemmelser. Der er det ingen grenser. Så skal fisketuristen dra hjem, veier opp de 18 kiloene han får ta med hjem – og så var det resten da? Om han gir bort en masse filet til ei dame han traff i Namsos, om han har utdeling til fiskehungrige på Lauvsnes, eller om han prøver å smugle den med seg hjem til Mellom-Europa, så betyr jo det ikke det spøtt for hensikten med kvotegreia: Beskytte fiskestammen i Flatanger. Fisken er like stein dau, like borte fra skjærgården om den havner i en mage på Statland – eller en mage oppe i Alpene.
Sebastian virker skråsikker her.
Bløgger’n, ikke toller’n avgjør
– Nok en gang: Ja? Og så?
– Myndighetene må gå seriøst inn i denne bransjen som vokser vilt og ukontrollert, sier Sebastian.
– Vil man beskytte kystfiskestammen, ja, så må man ville og tørre det som må til. Få kontroll med veksten, kontroll med standarden på vertsbedriftene, hele kjeden fra fiskeriminister til utleier og gjest må bevisstgjøres om at det ikke kan fortsette sånn. At beskyttelse mot overbeskatning må til for vårt eget beste i åra framover… Det kan jo glatt ende opp i overetablering og galskap, det her. Okei, så får staten gjøre det som skal til.
Skjebnen til fiskestammen i Flatanger avgjøres ikke ved tollstasjonene, den avgjøres av hvor mye som bløgges i båtene.
– Du vil ha langt tøffere medisin mot overfiske?
– Jeg er nordtysker. Vi snakker rett fram og liker ikke unnaviking og krokveier. Vi må være ærlige, se problem i øynene og ta grep som må til, brummer han.
Et plutselig smil røper at det kommer mer…
– Har du sett at fiskerimyndighetene opererer med antall fisk tatt pr. turiststasjon i Flatanger?
– Ja, vi har faktisk lurt litt på den statistikken der sjøl…
– Hæh Antall? Betyr det at ei kveite på 60 kilo teller like som to dassmorter tatt på bryggekanten? Det er vanskelig å ta det alvorlig…
Og hatfølelsa?
I likhet med mange andre fiskeverter i Flatanger er Sebastian på leit etter alternative feriefristelser til gjestene sine, noe originalt i tillegg til fiske – badestamp, sauna. Hva det nå skulle være. Når 80 prosent er gjengangere fra år til år, hadde det gjort seg med små overraskelser nå og da.
Han skal ikke utvide – snarere krympe sengetall og gå opp i standard og opplevelse. Bli hakket mer eksklusiv, se om det gagner kontoen…
– Og så var det hatfølelsa og langfinger’n da?
– Tja, vi må jo snakke sammen… Alt virker så fastlåst, som om man har bestemt seg… Sånn i det store og hele går det jo bra, jeg bor jo her, har unge i skolen… Men framtida er ikke helt skråsikker akkurat nå.
– Hvordan går det inn på deg at du føler deg hata?
Han børster et usynlig støvkorn av skuldra. Pytt, pytt..
Den der kjøper vi ikke, Sebastian.
Du har triste øyne.
Les hva naboene sier her:
Les de tidligere sakene i Flatangernytts sommerserie her:
