DEBATT: Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for artikkelforfatterens synspunkter.

 

Et viktig parlamentarisk prinsipp er at det skal være flertall bak de lover og statsbudsjett som Stortinget vedtar. Arbeiderpartiet og Høyre arbeider nå for å endre dette, og åpne for at et mindretall i Stortinget kan vedta statsbudsjett. Det bør bekymre alle landets velgere, uavhengig av partifarge. 

Med dagens budsjettregler må en regjering gå til Stortinget med et budsjettforslag og søke støtte fra Stortingets flertall. For mindretallsregjeringer betyr dette å innlede forhandlinger med andre partier, der også deres velgere kan oppnå gjennomslag for sine prioriteringer.  

Arbeiderpartiet og Høyre mener derimot at å måtte søke flertall på Stortinget for sine statsbudsjett nå har blitt en brysom oppgave. Derfor ønsker de nå å utrede å fjerne behovet for flertall i den folkevalgte nasjonalforsamlingen. 

Forslaget de vil utrede er at dersom det ikke oppnås et flertall om et forslag til nytt statsbudsjett, skal Stortinget gå til avstemming over kun de to budsjettforslagene som har fått flest stemmer. I dagens Storting ville dette vært Ap-regjeringens forslag og Høyres alternative forslag.  

De andre partiene, som i dag representerer et flertall av norske velgere, blir da tvunget til å støtte et av forslagene. Altså kan det vedtas et statsbudsjett disse partiene verken har påvirket eller støtter.

Dette er stikk i strid med norske parlamentarisk tradisjon, og det viser særegen arroganse overfor flertallet av norske velgere.

Arbeiderpartiet og Høyre sier selv de gjør dette for å spare penger. De mener at å inngå kompromisser fordyrer politikken ved at også andre partiers prioriteringer, andre velgeres syn, må få plass på statsbudsjettet. Det enkleste og billigste er å slippe å forholde seg til forhandlinger og kompromiss.

Resultatet blir trolig det stikk motsatte.

Uten flertall bak statsbudsjettet får ikke regjeringen et forlik med et stortingsflertall. Et flertall kommer dermed ikke til å føle seg forpliktet på det vedtatte budsjettet. Det kommer til å bety stadig nye omkamper gjennom budsjettåret, uten en helhetlig vurdering av offentlige utgifter og påvirkningen på økonomien. 

Forslaget har uansett en kostnad. Den belastes tilliten i samfunnet, mellom folk og folkevalgt, og mellom folkevalgt og regjering.

Verken Arbeiderpartiet eller Høyre er like sterke på Stortinget som de tidligere har vært. Velgerne har i økende grad funnet nye partier som de mener representerer deres interesser og standpunkt bedre enn de tradisjonelt to største partiene. At dette reflekteres i beslutninger i Stortinget er ikke annet å vente.  

Dette er en styrke ved det norske demokratiet, der en større bredde av de ulike politiske syn i befolkningen finner sin representasjon på Stortinget. Det er velgerne som vil det slik. De skal respekteres. 

 

DELTA I DEBATTEN: Send ditt innlegg til [email protected]