- Hans-Kristian har virkelig satt spor. Han lever videre i boka, sier forfatter Herlaug Hjelmbrekke, til daglig seniorrådgiver i Statped.

Boka handler om samarbeid og tilrettelegging rundt barn med sammensatte funksjonsnedsettelser. Den skal brukes i utdanning av fagfolk, og er allerede pensum ved flere undervisningsinstitusjoner.

Lanseringa av boka ble lagt til Flatanger og Frivilligsentralen, der også familien til Hans-Kristian var til stede.

- Dette er stort

- Dette er stort og veldig fint. Vi synes det er viktig å få fram hvor bra ting har vært, sier mor Marit Hustad Dølvik.

Hun var den første Herlaug Hjelmbrekke tok kontakt med, da hun begynte å planlegge boka. Og familien var positiv med en gang.

- Vi har vært åpne hele veien, og synes det har vært veldig viktig. Det har vært lett for medelever og andre å ta kontakt med oss, sier Marit.

Samarbeid på tvers

Herlaug Hjelmbrekke har fulgt alle de tre barna i boka tett over flere år, og hun har sett hvor viktig det er at alle samarbeider godt for å finne ut hva som er best for barna.

- Laget består av både foreldre, barnehage, skole, PPT, helsepersonell og andre. Barna har sammensatte utfordringer. Det er viktig at vi samarbeider, for kunnskap fra den enkelte er så viktig, sier Herlaug Hjelmbrekke.

De tre barna og de tre kommunene som boka er bygd rundt, er ikke tilfeldig valgt. Dette er eksempler på kommuner hvor ting har fungert svært bra.

- Det har vært en fantastisk glød i samarbeidet med folk i Flatanger, sier hun.

Samspill og fellesskap

Herlaug Hjelmbrekke kom inn i teamet rundt Hans-Kristian mens han var i barnehagen. Både barnehagen og skolen var usikre på overgangen til skolen, og Herlaug gikk inn i en støttefunksjon i laget rundt Hans-Kristian.

Det ble tidlig klart at Hans-Kristian skulle være en del av fellesskapet i klassen.

- Vi måtte ta det steg for steg. Gjennom et godt samarbeid, ble det veldig bra for Hans Kristian, sier Herlaug Hjelmbrekke.

Hun roser også medelevene, og det hun kaller kvaliteten i samspillet med andre unger. I boka er det tatt med et sitat fra vernepleieren som fulgte Hans-Kristian tett i skolen:

"Hans-Kristian trivs så godt i lag med medelevane i klassen, alt fungerer best når han er i lag med dei andre barna. Det er da han er mest aktiv og deltar best i aktivitetane. Det har vore så inspirerande, og ikke minst rørande å oppleve at medlever hjelper til med å skyve og dra tunge hjelpemiddel innover skogstiar og bratte bakker. At dei spurte etter han når han var borte ein dag, eller at dei tok han og rullestolen med på stafett i gymtimane. Eg er sikker på at elevane våre har fått med seg verdiar som vil prege morgondagens samfunn."

Marit Hustad Dølvik forteller at da de var på Frambu, som er et kompetansesenter for sjeldne diagnoser, var det mange foreldre som hadde negative erfaringer fra skoler og kommuner.

Ulike erfaringer

- Vi var så fornøyd, og de var nesten sjokkert over at vi hadde så gode erfaringer. Det var rart for oss, sier hun.

- Økonomi har aldri vært diskusjonstema. Vi har fått det vi har trengt, og det har vært viktig å ha et godt støtteapparat, sier rektor Turid Kjendlie ved Lauvsnes skole.

Herlaug Hjelmbrekke forteller at hun til og med ble invitert til kommunestyret i Flatanger for å fortelle om det unike samarbeidet og opplegget rundt Hans-Kristian.

- Det er første gang jeg har blitt invitert til et kommunestyre, sier hun.