KRONIKK: Dette er en kronikk som gir uttrykk for artikkelforfatternes synspunkter. 

 

Fylkeskommunen, politiet, Statsforvalteren og KS i Trøndelag samarbeider om å forebygge hatefulle ytringer fram mot kommune- og fylkestingsvalget i høst.   

Etter at KS presenterte sitt valgløfte for 2023 i mars, har flere kommunestyrer i Trøndelag fulgt opp og vedtatt sin støtte.  Gjennom valgløftet forplikter politikerne seg til å være rollemodeller for det politiske ordskiftet, og bidra til saklige og gode debatter. Målet er å styrke lokaldemokratiet og sette søkelyset på hvordan trusler og hatefulle ytringer påvirker demokratiet vårt.    

Kommunestyrene skal være en arena for et levende lokaldemokrati, med aktiv involvering av innbyggere, god folkevalgt styring og høy etisk standard. Da må vi sammen sikre at politikerne kan utøve sin rolle som folkevalgte, uten å risikere å bli utsatt for hat og trusler.   

Statsforvalteren er opptatt av at reglene i kommuneloven blir fulgt slik at de folkevalgte best mulig skal kunne utøve et fritt og lokalt selvstyre. Statsforvalteren skal legge til rette for et sterkt og representativt lokaldemokrati med aktiv innbyggerdeltakelse. Statsforvalteren skal også bidra til at folkevalgte selv kan legge til rette for gode tjenester, riktig myndighetsutøvelse og drive samfunnsutvikling til det beste for innbyggerne. Hvis særlige grunner tilsier det, kan også Statsforvalteren kontrollere om et vedtak er fattet på bakgrunn av en fremsatt trussel.  

For å ha et velfungerende demokrati er vi helt avhengig av å rekruttere nye unge politikere. Fylkeskommunen er opptatt av å verne om demokratiet og bidra til at også kommende generasjoner ønsker å engasjere seg. Det er et kollektivt ansvar å sikre at ingen blir skremt bort fra å delta i politikk, debatter og i meningsutvekslinger. Vi trenger et fritt offentlig ordskifte, men debatten må være saklig. Ulike synspunkt og meninger må kunne fremmes uten at det skal gå på bekostning av enkeltpersoner.    

Politiet har et ansvar for å verne mot det som truer den alminnelige tryggheten i samfunnet. Forebygging er politiets hovedstrategi, blant annet gjennom dialog, tilstedeværelse i det offentlige rom og på nett, og trygghetstiltak rundt valgarrangementer. Politiet skal også etterforske lovbrudd i form av trusler og hatkriminalitet. 

Å beskytte demokratiet og ytringsfriheten er en viktig oppgave, og det er et ansvar som hviler på oss alle.   

Av Ole Herman Sveian, fylkesleder i KS Trøndelag   
Tomas Iver Hallem, leder av fylkesvalgstyret og fylkesvaraordfører i Trøndelag  
Nils Kristian Moe, politimester    
Frank Jenssen, statsforvalter  

 

Fakta:

Dette er noen eksempler på ytringer som er straffbare:

• True med at noen skal utsettes for en straffbar handling
• Oppfordre til straffbar handling
• Dele info om forholdene i noens private samliv
• En hatefull ytring er diskriminerende eller hatefulle ytringer mot noen på grunn av deres:
  • Hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse
  • religion eller livssyn
  • homofile orientering
  • nedsatt funksjonsevne

Hva slags straff gis ved domfellelser?

For alle de aktuelle bestemmelsene er sanksjonene bot eller fengsel. Saker om krenkelser av privatliv og hensynsløs atferd staffes normalt bare med bøter. Alvorligere og grovere trusler og hatefulle ytringer straffes blir også straffet med fengsel. Strafferammen for fengsel varierer fra 1 til 4 år mellom de forskjellige bestemmelsene.