Siste
- Vi kan ikke tillate at kommuner av økonomiske årsaker tvinges til å selge verken intakte økosystemer, folkehelse eller bolyst for kortsiktig økonomisk gevinst, skriver John Fiskvik i Motvind Norge i dette debattinnlegget. Bildet er fra da han besøkte Sørmarkfjellet tidligere i år. (Arkivfoto)
DEBATT

Bevisst bidrag til desinformasjon?


DEBATT: Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for artikkelforfatterens synspunkter.


Vi ser stadig at DNVs (Det Norske Veritas) ferske rapport om det grønne skiftet i Norge trekkes frem som sannhetsvitne i debatten om vindkraft, og som en løsning på det som omtales som Norges «kraftkrise». Men hva er denne krisen egentlig, og hvem tjener på at den fremstilles som nærmest uunngåelig?

Tall fra SSB viser at kraftforbruket i Norge har vært stabilt de siste fem årene. Faktisk er det totale kraftforbruket i 2024 forventet å være på nivå med 2021. Samtidig har nettoeksporten av strøm økt. Hvordan forklarer dette behovet for massiv utbygging av vindkraft? Det er på tide med en åpen og faktabasert diskusjon om hva vi skal bruke kraften til – ikke en blind satsing på vindkraft som en «quick fix» for et eventuelt selvpåført problem – som vi ikke trenger å ha.

Vindkraftens reelle kostnader

Vindkraft utgjør en stadig mindre del av kraftmiksen i Norge og bidrar marginalt til å løse våre faktiske energibehov. Samtidig skjer utbyggingen på bekostning av urørt natur, livskvalitet og folkehelse i de berørte områdene. De mest verdifulle naturområdene finnes ofte i økonomisk pressede kommuner og distrikter, og det er nettopp disse kommunene vindkraftbransjen kynisk og aggressivt retter seg mot. 

Og det presses på fra både myndigheter og lobbyister for at disse kommunene skal «ta en for laget» – altså påta en seg byrde for fellesskapet. Skal man virkelig det? Husk at det er nettopp dette «laget» som raserer kommuneøkonomien, rusomsorgen, nedlegger skoler, kutter i eldreomsorgen, salderer og koloniserer distriktene og eksporterer strømmen – vår viktigste infrastruktur. Alt kun til høystbydende i et bunnløst sluk i et Europa som fører en selvpåført dysfunksjonell energipolitikk, eller gir den til ikke-bærekraftige formål, «tilkarringsindustri», uten noen form for prioritering. Det er selvfølgelig både umoralsk og kynisk å øve et slikt press på denne måten!

Denne politikken er ikke bærekraftig – verken for naturen, lokalsamfunnene eller klimaet. Vi kan ikke tillate at kommuner av økonomiske årsaker tvinges til å selge verken intakte økosystemer, folkehelse eller bolyst for kortsiktig økonomisk gevinst. Det er vesentlig verre enn å pisse i buksa. Naturen er til låns fra fremtidige generasjoner, og vi har et ansvar for å forvalte den med omhu. Vindkraft er ekstremt ødeleggende, hvor både folk og natur salderes – og inntektene er privatisert og kostnadene sosialisert.

Alternativer til vindkraft

Det finnes flere bærekraftige løsninger tilgjengelig. Energieffektivisering – som selv EU kategoriserer som energikilde, oppgradering og modernisering av eksisterende vannkraftanlegg uten nye inngrep, samt satsing på geotermisk energi og solceller på bygg kan gi oss vesentlig mer kraft uten å ofre naturen. Norge ligger langt bak land som Sverige når det gjelder geotermisk energi, og det er på tide å ta igjen dette forspranget. 

I tillegg må ENOVA få nye føringer som prioriterer tiltak med høy miljøeffekt og reelle samfunnsgevinster, fremfor å kaste penger etter prosjekter som overlever på honnørord som «grønn omstilling» uten å være verken bærekraftige eller nødvendige.

I stedet for å satse på vindkraft som løsning, må vi kreve en nasjonal plan som setter natur, miljø, samfunnsnytte og nasjonale interesser først. Vi trenger prioriteringer basert på fakta, ikke bestillingsverk som DNVs rapport. Vi må spørre oss: Hvem skal kraften komme til gode, og hva er de reelle kostnadene – økonomisk, miljømessig og sosialt? 

Vi må huske at Norge (sammen med Island) er fornybarlandet fremfor alle andre land i hele verden. Vi produserer fire–fem ganger så mye strøm pro capita som de fleste land i Europa. Og vi har jevnlig et stort overskudd. Bare overskuddet tilsvarer rundt halvparten av vindkraftlandet Danmarks strømproduksjon. EU og Storbritannia kommer aldri til å nå klimamålene med dagens energipolitikk

Distriktspolitikk kontra «evig vekst»

Norge eksporterte olje og gass for over 3200 milliarder kroner i løpet av 2022 og 2023 – og oljefondet nærmer seg 20.000 milliarder kroner, men samtidig står mange kommuner i økonomisk krise. Hvorfor blir ikke rikdommen fordelt bedre? Det er ofte de fattigste kommunene som blir hardest rammet av vindkraftutbygging. Løsningen er ikke flere vindturbiner, men en distriktspolitikk som styrker lokalsamfunnene uten å ødelegge naturen deres.

Håndtering av klimaendringene løses ikke gjennom evig vekst og økt forbruk. Det vi ser nå, er en politisk og økonomisk modell som prioriterer subsidier til prosjekter uten reell verdi og substans, fremfor gode ideer og bærekraftige løsninger. Norge må tørre å si nei til den vekstbaserte løsningen og ja til en politikk som tar vare på både naturen og menneskene som lever i den. Evig vekst er dødens posisjon – for miljøet, klimaet, naturen og for oss mennesker

Hvordan tar vi vare på naturen vi har arvet, og som vi skal gi videre til fremtidige generasjoner? Og hvordan kan vi sikre at energipolitikken vår er både bærekraftig og rettferdig? Vi må rett og slett ta inn over oss at alle tiltak som er bra for naturen også er bra for klimaet. 

Mandag 8. september 2025 er det stortingsvalg. Vårt tips er at energipolitikk vil være en av de viktigste sakene. Partier som vil gjøre det godt i valget må si klart nei til vindkraft, og fokusere på en mer bærekraftig og rettferdig energipolitikk fremover. 

 

DELTA I DEBATTEN: Send ditt innlegg til [email protected]

Debatt
Flatangernytt oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.