DEBATT: Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for artikkelforfatterens synspunkter.

Vår nabo i øst finner stadig tettere sammen med land som Iran, Nord-Korea og Kina.

Disse totalitære regimene ønsker en annen verdensorden og samfunnsmodell enn oss som vil leve i åpne, liberale demokratier. En alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon med nye trusler, gjør at Forsvaret må styrkes og beredskapsarbeidet trappes betydelig opp.

Dette er bakgrunnen for at jeg på vegne av Sp/Ap-regjeringen fram «Forsvarsløftet – for Norges trygghet». Behandlingen av denne langtidsplanen for forsvarssektoren medførte en historisk enighet i Stortinget. Det er jeg stolt av, og det er uttrykk for norsk politikk på sitt beste. Når det er viktige saker på spill for landet, så forsøker vi å samle oss bredt politisk. Forsvarsløftet betyr at forsvarsbudsjettet nesten skal fordobles de neste tolv årene. Det satses på grunnleggende drift av Forsvaret, med ammunisjon, reservedeler, drivstoff og vedlikehold. Samtidig blir det formidable investeringer i blant annet nye fartøy til Sjøforsvaret, luftvern, en tredobling av Hæren og et større, bedre trent og bedre utstyrt Heimevern.

Dette forsvarsløftet er helt nødvendig, og må om noe forseres og forsterkes. Men det er likevel ikke tilstrekkelig. Forsvaret skal ivareta statssikkerheten, Norges selvstendighet og handlefrihet. Men samfunnssikkerheten strekker seg langt ut over dette. Det handler om hvordan vi skal beskytte folk og næringsliv, infrastruktur og viktige samfunnsfunksjoner. Vårt moderne samfunn har mange avhengigheter og sårbarheter som gjør dette arbeidet vanskelig, men desto viktigere.

Beredskapstenking må igjen være et grunnleggende forhold for det meste av aktiviteter og virksomheter i landet vårt.

Trusselbildet handler da også om noe langt mer enn faren for en militær invasjon.

Der er aktører der ute som ikke vil oss vel, og som kan ramme oss på nye måter.

Etterretnings- og sikkerhetstjenestene våre rapporterer om økt etterretningstrykk mot landet vårt, det finnes dem som vil forsøke å påvirke våre beslutninger og så splid i samfunnet, sabotasjetrusselen øker, og vi utsettes for kontinuerlige og massive cyberangrep. Samtidig blir forsyningskjedene mer usikre, vi kan ikke nødvendigvis lite på at vi får det vi trenger fra andre land den dagen det eventuelt blir virkelig alvor.

Beredskapstenkning må nå på en helt annen måte enn de siste ti-årene bli et gjennomgripende forhold i hele samfunnet. Det starter med egenberedskapen; alle husholdninger har fått en brosjyre med skjerpende råd om hva man bør ha hjemme for å kunne klare seg selv i en periode.

Matberedskapen får nå et betydelig løft. Geir Pollestad (Sp) la i fjor fram Stortingsmeldingen om økt selvforsyningsgrad av mat, basert på et betydelig inntektsløft for jordbruket. Samtidig gjeninnføres lagring av matkorn, etter at Høyre-regjeringen avviklet dette for vel 20 år siden.

Ulike virksomheter og næringer må på en helt annen måte enn i dag gå igjennom sine verdikjeder og avhengigheter av andre. Hva hvis importen av viktige innsatsfaktorer til produksjonen ikke lar seg gjennomføre? Hva hvis det jeg trenger for driften blir vanskelig å få tak i? Alle virksomheter må stille seg slike spørsmål, og gjøre nødvendige beredskapstiltak.

På nyåret la Emilie Enger Mehl (Sp) fram Totalberedskapsmeldingen. Den har den talende tittelen «Forberedt på kriser og krig». Det er alvor nå, og det blir det så langt vi kan se framover. Derfor foreslås det i meldingen en rekke tiltak for å styrke den sivile beredskapen. For eksempel en kraftig økning i Sivilforsvarets styrker og gjeninnføring av plikten til å bygge tilfluktsrom. Forslaget om forsterkede hjemler til å innføre arbeidsplikt i krig, og forhåndsvarsel om rekvirering av private biler og andre kjøretøy som mange husstander nå har mottatt fra Forsvaret, illustrerer på samme vis hvilket landskap vi nå går inn i.

Forsvar, sikkerhet og beredskap må igjen få en større del av samfunnets ressurser, og beredskapshensyn må bli en gjennomgripende del av samfunnstenkningen vår.

Med Senterpartiet i spissen har regjeringen lagt fram en rekke tiltak for å styrke dette arbeidet, men det gjenstår mye i oppfølgingen og forming av nye grep for å trygge landet og det norske samfunnet. Nå må vi tenke beredskap i alt vi gjør.

DELTA I DEBATTEN: Send ditt innlegg til [email protected]