DEBATT: Dette er en debattartikkel som gir uttrykk for artikkelforfatterens synspunkter.
Tilsvar til artikkelen: «Reagerer på stengt skogsbilvei», publisert i Flatangernytt 4. august 2023. Det er ikke korrekt at Namdalen Træsliberi AS eier området Eidbygdskardet/Beingården (gnr 17 bnr 1). Knut Berger har av denne grunn ingen rett til å utøve eierrettigheter i området, så som å stenge veien eller hindre utøvelse av andres rettigheter i området. Forutsetningen for at Namdalen Træsliberi AS skulle bli eier av dette arealet – og få konsesjon – var at dette selskapet skulle fisjoneres ut fra Namdal Bruk AS, sammen med tre eiendommer. Det skjedde aldri. Hvem som helst kan etterprøve påstanden ved å gå inn på kunngjøringer for Namdal Bruk AS i Brønnøysundregistrene. Selskapet ble altså aldri utfisjonert og er følgelig ikke et selskap utgått av Namdal Bruk AS. I konsesjonssøknaden (20. desember 2012) skriver derimot advokat Terese A. Negaard Sørli i Advokatfirmaet Haavind (Oslo), på vegne av Namdalen Træsliberi AS, at selskapet er utfisjonert fra Namdal Bruk AS. Advokat Negaard Sørli visste at dette ikke var sant, og at hun med dette førte offentlig myndighet bak lyset. Motivet for villedelsen var at Namdal Bruk AS skulle unngå å måtte betale skatt på gevinst av et ordinært salg til Stensrud-familien. For å komme seg rundt dette problemet, konstruerte Namdal Bruk AS en fiktiv fisjon. Flatanger kommune tapte over 10 millioner kroner i skatteinntekt, mens staten tapte i overkant av 1 million kroner i dokumentavgift på villedelsen fra selskapet og dets Osloadvokat. (Dette avsnittet er forelagt advokat Sørli for samtidig imøtegåelse i tråd med Vær varsom-plakatens punkt 4.15, og du kan lese tilsvaret under debattinnlegget. Red.) Knut Berger har hatt jobb i skogene i Nord-Trøndelag siden han begynte sin karriere i Norske Skog på 80-tallet, og er godt kjent med de reelle forhold, herunder at Namdalen Træsliberi AS ikke er reell eier av eiendommene, og at selskapet aldri oppfylte vilkårene for å få konsesjon, hvor to av vilkårene var at selskapet skulle skilles ut fra Namdal Bruk AS og forbli i sistnevntes eierskap. En videre følge av dette er at jordskiftedommen som Berger viser til ikke har rettskraft, dette idet begjæringen er sendt inn av en part som ikke hadde hjemmel og følgelig ikke hadde rettslig interesse i å få avgjort beiteretten. Dette har i sin tur den konsekvens at dommen ikke kan påberopes av Namdalen Træsliberi AS, og at den naturlig nok ikke kan gjøres gjeldende overfor noen. I og med at Namdalen Træsliberi AS ikke er reell eier av beitearealet, og jordskiftedommen av samme grunn ikke kan påberopes av Namdalen Træsliberi AS, sitter jeg på en tinglyst beiterett i Beingården, og forholder meg til denne. Det må også Berger gjøre. Berger påstår at han – på vegne av Namdalen Træsliberi AS – har tilbudt meg en avtale om beite. Jeg kan ikke inngå avtale med en som ikke eier beiteområdet.
Jeg har kontaktet Namdalen Træsliberi AS og Berger en rekke ganger de siste årene, hvor jeg har pekt på deres manglende hjemmel og at de derfor ikke har rett til å hindre utøvelse av min rettmessige beiterett. Træsliberiet har ikke svart på hjemmelsspørsmålet, og jeg må da legge til grunn at Namdalen Træsliberi AS og Berger er enige i min fremstilling av saken.
Til slutt vil jeg understreke at det ikke er korrekt – slik Berger hevder – at jeg saboterer jordskiftedommen. Å opptre i strid med en dom er straffbart, og dersom Berger virkelig mener det han sier, så hadde han for lengst anmeldt min utøvelse til politiet. Det har han ikke gjort, hvilket må tolkes dit hen at Namdalen Træsliberi AS er enige i min oppfatning av hvem som er reell eier av beiteområdet, samt omfanget av den beiterettighet jeg har, og at jordskiftedommen ikke kan gjøres gjeldende verken av Berger eller hans arbeidsgiver.
