DEBATT: Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for artikkelforfatterens synspunkter.

 

Informasjonen de gir om norsk svineproduksjon er feilaktig, og bygger på utdaterte data og omtrentligheter. Hvis politikere ikke baserer seg på «oppdatert kunnskap om dyrevelferd med utgangspunkt i faglige og faktiske forhold» (som det står i stortingsvedtaket), er det en fare for at de blir nyttige idioter.

I dyrevelferdsdebatten blir både følelser og fakta brukt som grunnlag for hva som er bra for dyra. I TV-dokumentaren «Folkevalgt - makt for nybegynnere», som vises på NRK, har Venstres stortingsgruppe kalt inn til kakefest med dyrevernorganisasjonene, «Kakefest for dyrevelferd». Hva er det Venstre feirer? At det skal utarbeides en ny stortingsmelding om dyrevelferd? Eller at meldingen skal baseres på «oppdatert kunnskap om dyrevelferd med utgangspunkt i faglige og faktiske forhold», eller «se på insentiver som bedrer dyrevelferd»?

Hvis det er tilfelle, er det synd at ikke svinenæringen fikk være med på kakefesten.

Det er viktig å gripe tak i stortingsvedtaket og ta utgangspunkt i «faglige og faktiske forhold».

Svinenæringen har blitt vant til at forholdene som grisen lever under blir forvrengt. Hva vet egentlig politikerne om «faglige og faktiske forhold» i svineproduksjonen? Det er nærliggende å tro at det bygger på informasjon fra ulike pressgrupper.

På Dyrevernalliansens hjemmeside står det: «Det er unntaksvis lovlig å fiksere griser. Det betyr at grisen settes fast i en metallramme der den ikke kan røre seg.» Det er riktig at det unntaksvis er lov å fiksere purker, men det er feil at de blir satt fast i en ramme så de ikke kan røre seg. Purkene kan røre seg. De blir ikke spent fast.

NOAH skriver på sin hjemmeside om purker i løsdrift: «Her har hver gris på over 200 kg bare 2,5 m2 hver å bevege seg på». Det er feil. De har et mye større areal å bevege seg på. NOAH oppgir minstemålet per gris når det er 2-5 purker i gruppa. I de aller fleste svinebesetningene er det 25-30 purker i gruppa, og 30 purker vil ha et areal på minst 67,5 m2 å bevege seg på. Bruk av uttrykket «bevege seg på» villeder de som ikke kjenner de «faktiske forholdene».

Videre skriver NOAH: «Det er derfor vanlig praksis å slipe ned tennene til grisunger». Det virker som om man sliper bort alle tennene. Rutinen er å slipe ned ca. 1 mm av spissen av hjørnetennene med et spesialinstrument slik at grisungene ikke skal lage sår og skade purka når de dier. Det er ikke nerver i dette området og det er smertefritt. Presisering savnes.

Så skriver NOAH at purkene ligger mye av dietiden og at «Dette fører blant annet til smertefulle skuldersår – noen ganger går sårene helt ned til knoklene. 20-30% av grisene har slike sår.» Det var tilfelle for 10-12 år siden. NOAH henviser til en artikkel i Svin fra 2011. På grunn av Norsvins avlsarbeid har forekomsten av skuldersår blitt redusert med 70 % fra 2008 til 2020. Tall fra norske foredlingsbesetninger viser at 89 prosent av purkene i 2019 og 2020 ikke hadde noen sår. Mindre enn én promille hadde alvorlig skuldersår. Våre data er basert på ca. 8.500 purker. Mattilsynet oppgir at 0,7 % av purkene hadde skuldersår i 2021 (Kjøttets tilstand 2022).

NOAH skriver også at «Hele 9 prosent av grisungene har avbitte haler». Det var tilfelle for 5-6 år siden. Her viser NOAH til en artikkel i Nationen fra 2017. Men mye har skjedd på fem år. Ifølge Mattilsynet hadde ca. 2,6 prosent av grisene kort hale eller åpent halesår i 2021 (Kjøttets tilstand 2022).

Slik kan jeg fortsette. Dyrevernalliansen referer til artikler som er 12-20 år gamle når det gjelder en øvre kullstørrelse. Disse er ikke relevante for dagens norske purke. Jeg kan fortsette med NOAH sin omtale av bruk av elektriske drivstaver, størrelsen på fødebingene, og om avliving av smågriser. Det er så mye faktafeil, omtrentligheter og gamle publikasjoner at det overhodet ikke beskriver dagens «faglige og faktiske forhold».

Er det disse «faktaene» om norsk svineproduksjon som politikerne og deres rådgivere legger til grunn for sin oppfatning om dyrevelferd? I så fall blir de feilinformert og får et bilde av en næring som er helt annerledes enn den er. Dette synes dessverre å gå inn hos politikere som selv mangler nødvendig kunnskap om «faktiske forhold». Jeg tør påstå at de da blir lurt og at de i verste fall fremstår som nyttige idioter.

Jeg har spesielt trukket fram Venstre på grunn av kakefesten da de feiret «et gigasteg i riktig retning for dyrevelferden». Hvis de legger Dyrevernalliansen og NOAH sin beskrivelse av næringen til grunn for sin virkelighetsoppfatning, så skjønner jeg feiringen. Men også politikere fra andre partier avkler seg selv gang på gang når de snakker om forholdene i norsk husdyrproduksjon. Jeg håper at politikerne vil søke etter kunnskap om de «faglige og faktiske forholdene» før de uttaler seg om dyrevelferd, og når stortingsmeldingen skal diskuteres.

Kildekritikk bør være en svært viktig faktor for våre fremste folkevalgte og deres rådgivere. I denne saken kan den synes ganske rufsete.

Av Peer Ola Hofmo, spesialrådgiver dyrehelse og dyrevelferd, Norsvin SA