– Handlingsplanen inneholder tiltak mot blant annet lakselus, rømt oppdrettsfisk, gyro, vasskraftregulering, forsuring, overutnyttelse og fremmede fiskearter som pukkellaks, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) i en pressemelding.
Ifølge handlingsplanen er lakselus vurdert å ha den største risikoen for å gjøre ytterligere skade på villaksen. Selv om det er gjort mange tiltak både fra næringa og myndighetene, er det stadig store utfordringer, heter det i planen.
Nullutslipp av lakselus
– Lakselus utgjør en stor risiko for villaksen. Regjeringa vil blant annet utrede krav om nullutslipp av lakselus fra oppdrettsanlegg fra og med 2030, sier Rotevatn.
I tillegg vil regjeringa se på lokalitetsstrukturen, og mener at den mange steder ikke er ideell i forhold til spredning av lakselus.

Regelverket for lakselus skal revideres, og det skal vurderes om det er behov for å endre lusegrensene. Trafikklys-systemet skal utvikles og forbedres.
Regjeringa vil også legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse miljø- og arealutfordringene i havbruksnæringa.
Villaks kan bli rødlista
Bakgrunnen for handlingsplanen er at det siden slutten av 1970-åra har vært en sterkt nedgang i bestandene av atlantisk laks. Sammenlignet med midten av 1980-åra, er mengden laks som vender tilbake fra havet hvert år, halvert, ifølge regjeringa.
– Villaksen kan nå bli rødlista i Norge for første gang. Det er heilt klart at det trengs konkrete tiltak for å snu denne utviklinga, sier Sveinung Rotevatn.
Handlingsplanen inneholder også en rekke andre tiltak. Utfisking av rømt oppdrettslaks skal økes, det skal utredes nye metoder for ås pore og merke oppdrettslaks og hindre at rømt oppdrettslaks gyter.
Arbeidet mot parasitten Gyrodactylus salaris skal intensiveres, og eldre vassdragsreguleringskonsesjoner skal revideres. Fremmede arter utgjør en risiko, og nå er pukkellaks en stor fare.
– Vi vil opprette en nasjonal kompetansegruppe for pukkellaks for å koordinere arbeidet med utfisking på regionsnivå, sier Rotevatn.