DEBATT: Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for artikkelforfatterens synspunkter.
Trygve Hegnar har funnet et nytt mål i sitt personlige felttog mot norske bønder: den ferske bonden Jon Almaas. Hegnar mener Almaas «bløffer» i fremstillingen av hvor hardt arbeid det er å være bonde i sin nye TV-serie «Jon blir bonde».
I kjent stil er han også kritisk til at staten utbetaler produksjonstilskudd.
Jeg har nylig sett de første episodene i serien. Det jeg synes var aller finest, er nettopp hvordan det kommer frem hvor tøff hverdagen faktisk kan være i landbruket.
Almaas viser frem kampen mot klokka i møte med årstidene, arbeidsdager som strekker seg til langt på natt, slitet og frustrasjonen når ødelagte maskiner, værforhold eller lite mat og hvile gjør det krevende.
Almaas føler seg som en nybegynner og tenker at det er derfor mye går galt. Men jeg kjente igjen en hverdag som er preget av tøffe tak, hardt arbeid og uforutsigbarhet som også erfarne bønder står i. Han får frem hvor mye kunnskap og dedikasjon som kreves i bondeyrket, som mange går inn i etter år på landbruksskole eller universitetet.
Han viser at det er ingen kjære mor, og at jobben bare må gjøres. Det er ikke rom for å dra på hytta eller ta seg en fridag når det frister, hvis man skal greie å levere og få økonomien til å gå opp.
I valget mellom å dra på rød løper for å promotere en ny strømmetjeneste, eller å få kornet i jorda før det er for sent, skjønner han at bondehverdagen ikke er noen lek, men en livsstil.
I en tid med mange hjelpemidler, lettvinte løsninger og høy levestandard, er dette en moral jeg mener vi trenger mer og ikke mindre av i arbeidslivet generelt.
Det er rett og slett veldig fint å se at Jon Almaas gir denne strevsomme hverdagen et ansikt. Han får også frem fellesskapet, velviljen til å hjelpe hverandre og god arbeidsmoral som en viktig verdi og del av kulturen i landbruket. Og ikke minst, fine øyeblikk når kornet spirer eller lam kommer til verden, og han minnes på verdien av det han driver med.
Først og fremst driver norske bønder med matproduksjon for å holde deg og meg mette, inkludert Trygve Hegnar. Jeg synes derfor det er trist å se det utakknemlige bondehatet Hegnar forfekter, og lurer på om han heller vil sulte.
Det er også uklokt å angripe norsk matproduksjon i en tid hvor truslene mot Norge har økt.
Som Justis- og beredskapsminister for Senterpartiet la jeg nylig frem Totalberedskapsmeldingen, en helt ny retning for Norges beredskap. Vi er i en dypt urovekkende tid. Norsk matproduksjon og selvforsyning er en grunnstein i planen for å være forberedt på kriser, og i verste fall krig.
Hegnar mener at bøndene snakker mer om beredskapslagre og krig, «for å skjule overproduksjonen, som Jon Almaas bidrar til.»
Nei, det snakkes mer om krig fordi risikoen for krig har økt, Russland har invadert Ukraina og Trump er en ny brikke i et usikkert spill.
Sp/Ap-regjeringen har lagt frem en historisk plan for å investere milliarder i Forsvaret. Sivilsamfunnet må også være med, som den andre halvdelen av totalforsvaret.
Både subsidier og tollvern gjør det mulig å produsere mat i Norge, og er svært viktig. Det gjør blant annet at franske oster blir dyrere. Men vi kan ikke overleve på franske oster og vin fra Bordeaux hvis det blir krig.
Uten subsidier og tollmurer hadde den norske bonden blitt utkonkurrert av volumproduksjon fra utlandet på flekken. Vi ville mistet beredskapen som ligger i å ha en egen matproduksjon.
Norge hadde grodd igjen, og kulturlandskapet vi blant annet markedsfører i reiselivet, ville vært en saga blott.
Bøndene genererer også mange andre arbeidsplasser som industriarbeidere, lærere, frisører eller butikkeiere over hele landet.
Regjeringen Senterpartiet var en del av satte mål om å øke selvforsyningsgraden til 50%, nettopp for å styrke beredskap og forsyningssikkerhet.
Vi trenger både små og store matprodusenter for å holde landet vårt i hevd og sikre god beredskap.
Takk til Jon Almaas og alle andre norske bønder for jobben dere gjør.
DELTA I DEBATTEN: Send ditt innlegg til [email protected]
