Debattinnleggene har belyst saken fra forskjellige sider og for min del skapt større forståelse av hva den går ut på. Samtaler med interesserte og interessante folk i og utenfor Flatanger, herunder medlemmer i kommunestyret, er også med på å gi forståelse av saken. Debatten er spesielt viktig da et vedtak om bygging av ny vei fra Sitter til Lauvsnes, vil kreve et betydelig innhogg i kommunens budsjett mange år framover. Vedtaket vil derfor ha stor betydning for den totale tjenesteytingen i kommunen. Dette er en stor beslutning, som vil påvirke hverdagen til innbyggerne i kommunen i stor grad.
Skytes med grov ammunisjon
Jeg syntes debatten om dette var god og lovende, fram til jeg på lørdag leste innlegget fra Senterpartiet i Flatangernytt. Jeg var heldigvis ferdig med frokosten, ellers kunne nok både kaffen og brødskiva satt seg i halsen. Her skytes det med grov ammunisjon mot alle som våger å fremme betenkeligheter om vegen Sitter-Lauvsnes. Dette kokes sammen med en utrolig arrogant forståelse av utviklinga i Flatanger! Det er nesten noe Trumpsk over det hele.
Jeg er født flatangring og har fulgt utviklinga her ute siden jeg begynte å følge med en gang på 60-tallet. Næringsutvikling har jeg vel vært med på siden noen år før vi etablerte Bjørøya Fiskeoppdrett og satte ut den første laksen i 1982. Jeg har også vært med på mange andre forsøk på næringsutvikling, med vekslende resultater. Jeg husker i alle fall et par forsmedelige turer til skifteretten. Det letteste å huske er nok det som har gitt positive resultater. Siden starten på 90-tallet har Bjørøya Fiskeoppdrett vært en del av «lakseeventyret» som har skapt store nye muligheter både for oss som er eiere og for samfunnet rundt oss.
Når Senterpartiet i sitt innlegg tar hovedæren for denne utviklingen, tror jeg det er flere enn jeg som stusser. Jeg var medlem av kommunestyret i 12 år fra 1999 til 2011. 4 av disse årene var med ordfører Trond fra Senterpartiet, mens jeg i de 8 siste årene satt ganske nærme ordfører Reidar fra Venstre. I årene før var ordførerrollen fordelt både på Arbeiderpartiet, «upolitiske» lister og Senterpartiet. Ordførere og andre politikerne skal ha sin del av æren for samfunnsutviklingen, men den må deles betydelig mer med andre, enn det Senterpartiet ser ut til å mene.
Utviklet i samspill
For egen del har mye tid og mye fundering det siste 10-året vært rettet mot arbeidet i det som nå er AQS. Det er med sine ca 160 ansatte et eventyr i seg selv. Som alt annet av næring og samfunn i Flatanger, er AQS utviklet i samspill mellom folk; ansatte, eiere, samarbeidspartnere og andre i kommunen og regionen vi er en del av. Her som ellers tar de som står tettest på, ansatte og eiere, de tyngste takene mens mange rundt, herunder også politikere og det offentlige ellers, er med og bidrar. De siste årene har vært utfordrende og etter en skarp oppfordring fra noen, tok ordføreren med seg rådmannen på hyggelig besøk for snart 3 år siden. Med det tror jeg besøkene fra ordførere og rådmenn i mine ca 40 næringsår, snart kan telles på mer enn en hånd. Det kan hende at jeg da er litt urettferdig mot Øyvind og Ronald på 80 og 90 tallet, men de siste årene har det vært veldig stille på linjen fra Miljøbygget.
Når jeg leser innlegget fra Senterpartiet og snakker med deltakere i behandlingen i kommunestyret, skjønner jeg at noen tradisjoner holdes i hevd. Det er ikke lett å være i opposisjon til de styrende politiske miljøene i Flatanger. Samtidig er jeg imponert over de som tar denne rollen og håper dere fortsetter å bidra til gode prosesser.
Ikke et godt prosjekt
Det var veien mellom Lauvsnes og Sitter jeg skulle skrive om. Med de realitetene som vi kan se nå, tror jeg ikke den er et godt prosjekt i videre utvikling av lokalsamfunnet vårt. Jeg kjenner opprinnelsen av prosjektet ganske godt. Det var en viktig sak i kommunestyret i de 12 årene jeg satt der. I tillegg har dette i følge media vært kommunens hovedsak i mange sammenhenger ordføreren har deltatt i de siste 8 årene. Jeg tro de fleste har støttet prosjektet under forutsetning av at finansieringen skal skje på samme vis som for de fleste veiprosjekter, med hovedsakelig statlige og fylkeskommunale midler. Tanken om at Flatanger kommune skal finansiere prosjektet alene, må være en ny politisk vending. Selv Senterpartiet må akseptere at det forholdet blir debattert.
For egen del synes jeg det spesielt er tre forhold som taler mot prosjektet:
For det første ser det ut til at kostnadene med bygging av veien, og deretter driften av den, ikke kan forsvares av den nytten for lokalsamfunnet som den vil gi. Jeg har respekt for Alexander sin mening om at vegen er avgjørende for norddelen av kommunen, men jeg tror ikke det stemmer. Selv for Utvorda-Sitter-regionen tror jeg annen bruk av penger vil gi større nytte.
Fra bygdefestlivet vet jeg at når det var på det artigste, så var det ofte snart slutt. Vi får håpe det ikke er der vi nå er i Flatanger. Jeg er imidlertid enig med Per Anton og Anders om at dette er risiko vi bør ta med når store beslutninger skal fattes. Senterpartiet ser ut til å mene at dette bare er utidig innblanding i spørsmål de vet svaret på. Kan det være at Senterpartiet sine argumenter ikke holder mål?
For det andre tror jeg veien kan få negativ følger for det STAUTe samfunnet vi har langs veien fra Bårdvika via Statland og Oksdøla til Alteskardet. Jeg tror utviklingen av denne delen av lokalsamfunnet vil ha betydning for hvordan vi klarer oss i Flatanger framover. For min del har kommuneskiltene ved Setervatnet og Sandmoen lenge vært mer komiske enn praktiske. Ett grenseskilt ved Alteskaret hadde passet mye bedre. Kanskje det er noe å jobbe for. Jeg tror vi bør vise mer evne til samhandling med våre naboer i STAUT-land og resten av Namsos, enn det Flatanger har evnet de siste årene.
Mitt tredje argument mot veien er at den medfører økt belastning på en natur som vi allerede har tøyd til et bristepunkt. Alle gravemaskintak, enten de er i myr eller annet land, har sin pris for natur og klima. Det håper jeg blir en del av både denne og andre debatter framover.
Optimist på vegne av folk og natur
Så vil jeg til slutt si at jeg er optimist på vegne av folk og natur i grenselandet mellom Fosen og Namdalen, og tror den debatten som nå går, vil engasjere flere av oss i utvikling av dette samfunnet.
Jeg tror også at når vi jobber med å finne gode løsninger, er drøftingene fram til disse mye verd. Felles forståelse har uvurderlig betydning når vi skal jobbe videre med de løsningene vi har bestemt oss for. Hovmod, arroganse og «påståelighet» har jeg mindre tro på, ut over at det skaper motreaksjoner og stort engasjement.
Jeg er helt sikker på at Hans Rotmo fortsatt har rett i at «det e itjnå som kjæm tå sæ sjøl» og at «sammen så veie vi fleire tonn». Det tror jeg vil være lønnsom oppskrift framover også.
Lykke til i videre debatt til oss alle!
Ove Løfsnæs
