KOMMENTAR: Dette er en kommentar som gir uttrykk for artikkelforfatterens synspunkter.

 

Flatanger har ingen varig verna vassdrag, men vi skal ikke lenger enn til Sjøåsen for å finne ett av Norges 390 verna vassdrag. Årgårdsvassdraget har – i alle fram til tirsdag – status som varig verna. Det samme har Aursunda noen kilometer mot Namsos.

For oss som vokste opp på 70-tallet, var kampen mot vassdragsutbygging den saken som vekte miljøengasjementet. Arne Næss, Sigmund Kvaløy Sætreng og andre viste gjennom Mardøla-aksjonen at det gikk an å kjempe med sivil ulydighet.

Senere kom Altasaken. Stortinget vedtok å bygge ut Alta- og Kautokeino-vassdraget, noe som vakte kraftige protester, ikke minst fra samene. Opprinnelig skulle også Masi neddemmes, men det ble droppet og Masi ble varig vernet. Ironisk nok kan Masi miste dette vernet tirsdag.

I en stor politiaksjon der 600 politifolk deltok, ble 800 demonstranter fjernet i Stilla. Motstanderne tapte kampen, og vassdraget ble utbygd. Mange år senere sa daværende miljøvernminister Gro Harlem Brundtland at det ikke hadde vært nødvendig å bygge ut dette vassdraget. Men da var det for sent.

Kampen for naturen har stadig trangere kår i Norge. Nedbygginga av uberørt natur har eskalert de siste åra, enten det er til vindkraft, hyttebygging eller andre formål. De siste 35 årene har vi mistet samme areal med inngrepsfri natur som 1,4 millioner fotballbaner, ifølge Miljødirektoratet.

Stortinget skal tirsdag behandle en stortingsmelding om flom og skred. Der – av alle steder – har partiene Ap, H, Sp, Frp og KrF dannet flertall om en formulering som fjerner det varige vernet for vassdrag vi har hatt de siste 50 åra:

«Det åpnes for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag der samfunnsnytten, for eksempel i form av flomdempende effekt, vurderes som betydelig, samtidig som miljøkonsekvensene anses som akseptable.» 

Mindretallet, SV, Rødt, MDG og V, vil ikke åpne for kraftutbygging i slike vassdrag.

Uten at saken har vært på høring, vil altså flertallet på Stortinget fjerne vernet av 390 vassdrag. Dette skjer i løpet av noen dager der regjeringsskiftet og Jens Stoltenbergs tilbakekomst til norsk politikk er hovedoppslagene i media.

– Dette er dramatisk. Hvis dette blir vedtatt, oppheves vassdragsvernet, og det kan bygges vannkraftverk i vernede vassdrag, sier leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet, som har samlet inn 23.000 underskrifter mot denne snuoperasjonen.

Stortingsrepresentant Sofie Marhaug i Rødt har prøvd å nå igjennom med en sterk advarsel om hva som er i ferd med å skje.

Hun sier til Bergens Tidende at Stortinget med et pennestrøk vil oppheve vassdragsvernet som vi har hatt i årtier for å bevare unik natur. – Det skremmer meg at flertallet nå gir blankofullmakt til å gå løs på vassdragene, sier Marhaug.

Det er en gylden regel i Norge at saker skal være godt utredet, og at folk og organisasjoner skal få mulighet til å bli hørt. Her virker det som at disse demokratiske prosessene blir satt til side.

Vi har sett det igjen og igjen. Naturen må vike, for det finnes alltid gode grunner til å bygge ut. Men tar vi bit for bit, blir det til slutt ikke noe igjen.

 

DELTA I DEBATTEN: Send ditt innlegg til [email protected]