KOMMENTAR: Dette er en kommentarartikkel som gir uttrykk for artikkelforfatterens synspunkter.

 

Når et statsbudsjett legges fram, er det over samme mal som før – uansett hvilken regjering som sitter med makta:

Først lekkes alle godbitene på forhånd, for å få full uttelling i media. Så legges hele statsbudsjettet fram for Stortinget, for så å bli slaktet av partiene i opposisjon og organisasjoner med sektorinteresser.

Jeg vil anta at både finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) mange ganger må ha tenkt på det kjente Ibsen-sitatet fra Peer Gynt:

Om jeg hamrer eller hamres,-
ligefuldt så skal der jamres.

Det er helt sikkert mye som ikke er bra i statsbudsjettet. Og det er helt sikkert mye som skulle vært bedre.

Men sett fra et distriktsperspektiv, må det være tillatt å si at her er det gjort konkrete og klare grep. For mange grisgrendte kommuner er det vanskelig å rekruttere fagfolk – og få dem til å bosette seg.

I mange år har noen valgt å flytte fra Sør-Norge til Finnmark for å få redusert studielånet. Et helt konkret tiltak som har virket.

Nå blir det samme tiltaket innført i alle landets mest grisgrendte kommuner, deriblant alle i Namdalen, unntatt Namsos.

For et nyutdannet par der begge har studielån, utgjør nedskrivinga en «gavepakke» på 50.000 kroner i året. Det kan lokke unge folk ut av de store byene og ta noen år i en utkantkommune. For alt vi vet, kanskje oppdager de at det er positive sider ved å bo et helt annet sted enn de hadde tenkt seg – og blir boende?

Det andre grepet som vil merkes i småbarnsforeldrenes lommebok, er kuttet i satsene for barnehageplass og SFO. Dette ble riktignok vedtatt i fjorårets budsjett, og fikk dermed virkning fra 1. august i år.

I Flatanger og Osen ble satsene kuttet til 1500 kroner pr barn. En familie med to barn i barnehagen, vil spare 28.000 kroner i året. I tillegg ble det gratis SFO til og med 3. klasse.

I sum er dette tiltak som vil gi folk en lettere økonomisk hverdag, og gjøre det mer attraktivt å bosette seg i kommuner som Flatanger og Osen.

Politikerne i Namsos er selvsagt ikke fornøyd, og det er lett å forstå at folk på Statland og Jøa er frustrerte. Men Namsos bør i kraft av å være regionbyen med både flyplass og sykehus, være attraktiv nok til å trekke til seg folk uansett.

De litt mer kjedelige tall som viser hvor mye penger kommunene får, viser også at regjeringen prioriterer distriktskommuner. Skal de klare å gi gode tilbud til sine innbyggere, er det viktig at de får penger nok til å drive skole, barnehage, eldreomsorg og alt det andre som kreves for at folk skal trives og ha gode liv der de bor.

Uenig eller enig, regjeringen har i alle fall tatt noen klare grep som viser at den vil gjøre det mer attraktivt å bo i distrikts-Norge.

Så gjenstår det å se om dette er nok til å vinne valget neste høst. Og om en eventuell ny Høyre-regjering tør å reversere ordningene som nå er innført.

Det er lett ikke å være fornøyd. Vi er nok skapt sånn alle sammen, at vi higer etter mer og noe bedre. Kanskje burde regjeringen brukt mer penger på å løse klima- og naturkrisen? Eller enda mer penger til sykehus og helsestell, eller vei og jernbane.

Men om vi slår på Dagsrevyen og ser oss rundt i verden, blir vi minnet på at vi har så uendelig mye å være takknemlig for. Mens folk i Gaza, Libanon og Ukraina hver dag må tenke på hvordan de skal overleve til i morgen, lever vi i en fredelig Kardemomme by der vi stort sett er snille og greie med hverandre.

Når der hamres og jamres som verst, er det greit å huske at vi har jo egentlig ikke så mye å klage på. Tvert imot. 

 

DELTA I DEBATTEN: Send ditt innlegg til [email protected]