- Vi skal være forberedt uten å være engstelige. Hvis vi sørger for å ha det som trengs i hus, og ha en liten plan for hvordan vi kan samarbeide med naboer hvis noe skjer, har vi gjort vårt, skriver beredskapskoordinator Hilde Tyldum Stordahl i denne kronikken.
KRONIKK

Tåler du en storm?


KRONIKK: Dette er en kronikk som gir uttrykk for artikkelforfatterens synspunkter.

 

Tåler du en storm?

Svaret fra de fleste flatangringer er ja. Vi som bor her, tåler en storm. Husene er bygd for å klare hardt vær, og folket har håndterte både hyppige strømbrudd, stengte veier og kraftig uvær med stoisk ro. Innstillinga er at dette løser vi – og vi løser det i lag når det trengs.

Den første uka i november er det nasjonal «Egenberedskapsuke». Vi blir alle sammen utfordret til å tenke gjennom om vi har det vi trenger for å klare oss selv noen dager.

Det er urolige tider i verden. Det er krig i Europa. Vår store nabo i øst har gått til angrep på Ukraina som alle vet. Det er krigstilstander i Israel. Det er stor oppmerksomhet på beredskap i Norge som i de fleste andre land. Både på grunn av krig og uroligheter, men også fordi klimaet gir oss stadig større utfordringer. Vi som bor her i Norge og Flatanger, er en del av totalforsvaret. Vår viktigste oppgave i krise, er å være en del av en robust befolkning.

Klare oss noen dager

Sørg for å ha mat og vann for noen dager. Tenk ut hvordan du skal lage mat og holde varmen. Dette har du trolig hørt før. Under egenberedskapsuka 2022 var det fokus på hva du trenger for å klare deg noen dager hvis noe dramatisk skjer i samfunnet rundt deg.

Det viktigste den enkelte av oss kan gjøre hvis det oppstår en krise, er å klare å ta vare på oss selv og de vi har rundt oss. De av oss som til hverdags ikke har noe behov for bistand fra verken pårørende eller helsevesen, bør tenke at slik skal det også være om det skjer noe dramatisk. Da kan din viktigste oppgave bli å ta vare på familien og se til at naboene har det bra.

Vi skal være forberedt uten å være engstelige. Hvis vi sørger for å ha det som trengs i hus, og ha en liten plan for hvordan vi kan samarbeide med naboer hvis noe skjer, har vi gjort vårt. Og når vi har gjort det beste vi kan, er vi forberedt, og det er ingen grunn til engstelse. Da vet vi at vi kan håndtere det om noe skjer.

Rustet for en usikker framtid

Noen har kanskje fått med seg at det har kommet en rapport fra Totalberedskapskommisjonen nå ganske nylig. Den heter «Nå er det alvor – Rustet for en usikker fremtid». Oppgaven til kommisjonen var å vurdere hvordan de samlede beredskapsressursene kan benyttes best mulig. Rapporten er lang, men jeg kan gjengi de ti hovedanbefalingene her:

  • En motstandsdyktig og utholdende befolkning
  • Styrke lokalt og regionalt nivå i beredskapen
  • Styrke tverrsektorialt samarbeid
  • Tettere integrering av næringslivet i den nasjonale beredskapsstrukturen
  • Utvikle nasjonal situasjonsforståelse, ledelse og enhetlig rådsstruktur
  • Utvide nordisk beredskapssamarbeid
  • Videreutvikle grunnberedskapen
  • Styrke beredskapsrollen til frivillige organisasjoner
  • Forsterke arbeidet med infrastruktur og digital sikkerhet
  • Styrke forsyningssikkerheten
Det første punktet er oss – befolkningen.

Kommunen som organisasjon har et stort ansvar i beredskapsarbeidet. Kommunen skal ta vare på befolkningens sikkerhet og trygghet. Flatanger kommune tar ansvaret på høyeste alvor. En ting er at planverket er nytt og gjennomarbeidet. Vi har avtale med Røde kors om bistand ved behov. Dette må vi øve på. Kommunen har også skriftlige avtaler om å bruke Zanzibar Inn og kontorfasiliteter i annen etasje over Bygger'n ved behov. Og ikke minst har vi muntlige avtaler med Bjørøya og flere om å kunne ta kontakt ved behov for bistand. Og så har vi «blålysfamilien» som rykker ut, der politiet holder i ansvaret når det er virkelig alvor.

Flatanger – et robust samfunn

Et ferskt eksempel på at det fungerer har vi fra leirskredet som isolerte Utvorda og Sitter. På et par timers varsel stilte Bjørøya med båt for persontrafikk så befolkningen kom seg ut og inn fra bygda. Zanzibar Inn åpnet dørene i de tidlige morgentimer da skoleskipet fra Nederland gikk på grunn. Dette er beredskap på sitt beste. Og eksempler på Flatangers verdier som et tett og robust samfunn som tar tak og stiller opp når det trengs.

Ingen skal sitte og være redde for å ikke få hjelp i en krise. Vær trygg på at myndighetene gjør alt som er mulig for å få fram hjelpen der den trengs. Og selvsagt: Du må melde ifra hvis liv og helse er i fare. Det er viktig at alle som er i fare sier ifra.

Og hvis vi som ikke er i nød kan sitte hjemme i et varmt hus, med mat og vann, og kanskje besøk av en nabo og en slektning, er det den beste innsatsen vi kan gjøre. Så kan de som skal hjelpe de som trenger det, gjøre det.

I årets beredskapsuke har sentrale beredskapsmyndigheter bestemt at temaet er «øve». Det er en oppfordring til å se for seg hva du selv og de rundt deg skal være forberedt på. Hva hvis det er flom, hvis all kommunikasjon er nede, veien er stengt. Eller noe helt annet. Hva da? Hva kan du gjøre for å være i sikkerhet og klare deg noen dager til krisen er under kontroll?

Bli med og oppretthold Flatanger som et robust samfunn der vi tar vare på oss selv og de rundt oss. Forbereder vi oss i stille vær, tåler vi en storm.

---

Delta i debatten? Send ditt innlegg til [email protected]

 

 

 

 

Debatt
Flatangernytt oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.