DEBATT: Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for artikkelforfatterens synspunkter.–
Tonnevis med glassfiber og epoksy spredd i natur og drikkevannskilde
Etter mindre enn fire års drift er tre vindturbiner på Sørmarkfjellet skadet som følge av uvær. 17. januar var det uvær i Trøndelag. I etterkant ble det oppdaget at to av vindturbinene fikk betydelige bladskraper på ett av bladene til hver turbin.
Mandag formiddag, 20. januar, blåste deler av et 57,5 meter langt og 14 tonn tungt turbinblad av den ene av de to vindturbinene.
Mandag 3. februar blåste ytterligere en stor del av det samme turbinbladet av. Disse delene ble spredd i motsatt retning. Aneo sa da at det fortsatt var fare for ytterligere nedfall, og advarte om at opphold nær vindturbinene kan være risikabelt for liv og helse.
Flere av delene ligger også utenfor konsesjonsområdet.
Hvor mye av det 14 tonn tunge turbinbladet som ligger spredd i naturen er vanskelig å si, men at det er snakk om mange tonn vises på det lille som står igjen på navhuset. (bilde 1) Denne vindturbinen står rett ovenfor Krokvatnet, og i skråningen ned mot vannet ligger det store og små biter av glassfiber og epoksy. (bilde 2) De synlige bitene er det kanskje mulig å fjerne, men de minste bitene er det verre med. Flere deler har også havnet i vannet.
Lørdag 15. mars ble enda en vindturbin skadet på Sørmarkfjellet. 2 turbinblad hadde fått harde skader og deler av det ene hadde falt ned. Ettersom hendelsen ikke var forårsaket av ekstremvær eller andre tydelige forvarsler, er det ikke usannsynlig at vindturbinen har blitt påført ikke synlige skader under uværet i januar.
I dag, 19. mars ser vi at enda mer av dette turbinbladet har blåst bort. Nå er nesten 2/3 borte. I tillegg er har det forsvunnet like mye på det andre skadede turbinbladet. (bilde 3)
Nå har det blitt spredd kanskje 15 til 20 tonn med glassfiber og epoksy på Sørmarkfjellet. Det samme har skjedd ved andre vindkraftverk. Hvor mye av dette blir samlet opp. De store bitene blir nok fjernet, men de minste blir liggende til de har forvitret eller havnet i magen til fisk og dyr i form av giftig mikroplast. På Frøya var det et lignende havari november 2021. Vrakdeler ble funnet 800 meter unna. Det gikk mange måneder før opprydningen begynte. Ennå finner folk glassfiber og epoxybiter i naturen der. Glassfiber inneholder Bisfenol A, en hormonhermer som er skadelig for foster og påvirker befruktningsevne og immunforsvar.
Motvind Norge har kartlagt 59 uhell i norske vindkraftverk. Dette omfatter både fysiske havarier, branner og lekkasjer. Siden januar 2024 har det vært 9 fysiske vindturbinhavarier pluss flere lekkasjer av olje og kjølevæske. Ikke bare ved kysten, men også i innlandet. Sørmarkfjellet har startet 2025 med 3 fysisk skadede vindturbiner. Så kan man selvsagt bagatellisere dette med at «uhell skjer», men havarier som dette medfører store konsekvenser for de naturområdene som blir berørt.
Nå står det 28 tilsynelatende uskadde vindturbiner igjen. Det vil si 84 tilsynelatende uskadde turbinblader som hver veier 14 tonn. Hvor mange av disse har usynlige skader fra tidligere uvær? Når dette neste turbinblad ned?
Hvis man ikke vet dette 100 prosent sikkert, så er det livsfarlig å ferdes på Sørmarkfjellet. Både for turfolk og arbeidere.
Er disse vindturbinene virkelig testet og sertifisert for norske worst case scenarioer? Når og hvor ble det gjort? I Danmark?
Jeg mener det er legitimt å stille dette spørsmålet ut fra historikken til flere norske vindkraftverk. Etter få års drift begynner havariene. For Sørmarkfjellet sin del etter mindre enn 4 års drift.
Jeg tviler på at turbinbladene blir sterkere med årene, etter å ha blitt utsatt for nye uvær hvert år. Konsesjonen for Sørmarkfjellet varer til 2051, og det kan komme mange stormer innen den tid.
Hvor lenge skal vi holde på med slik forsøpling og forgiftning av naturen vår?
DELTA I DEBATTEN: Send ditt debattinnlegg til [email protected]
