KRONIKK: Dette er en kronikk som gir uttrykk for artikkelforfatternes synspunkter.

 

Vi har svært god oversikt over skogens tilstand og utvikling opp gjennom de siste 100 år gjennom registreringer i Landsskogtakseringen. Nibio skriver (skogbruk.nibio.no): «I Norge har det de siste 90 årene vært en tredobling i stående volum, fra vel 300 millioner kubikkmeter uten bark i 1925 til nesten 1000 millioner kubikkmeter i 2018.» Videre: «Skogen i Norge blir stadig eldre. Cirka 20 prosent av den produktive skogen er over 120 år, og andelen trær med diameter over 30 cm er mer enn firedoblet siden 1920-tallet.»

Vi har altså oppnådd en eventyrlig utvikling i den norske skogen gjennom målrettet forvaltning over lang tid. Samtidig viser registreringer at flere viktige elementer for biologisk mangfold har blitt bedre i samme periode. Men kan trærne vokse inn i himmelen – er det mer å hente? Jo, faktisk mener skogforskerne at vi kan doble det stående volumet i forhold til i dag, hvis vi gjør ting riktig.

Hva er «riktig», og hva må til?

Egentlig er det ganske enkle grep politikerne og næringa må ta sammen. Her er ei overkommelig liste, som vil koste svært lite å gjennomføre:

• Det må i langt større grad enn i dag stimuleres til å plante etter hogst og stelle ungskogen. Det må settes av mer tilskuddsmidler til dette arbeidet. (Det brukes i dag svært lite offentlige midler til dette).
• Det må jobbes aktivt med planteforedling, slik at plantene som settes ut produserer mest mulig og gir tømmer av god kvalitet.
• Det må etableres en skikkelig satsing på planting på gjengroingsareal for å sikre påskoging.
• Det må bli mye vanskeligere å bygge ned og omdisponere skogareal til andre formål.
• Der man ikke kan unngå å bruke areal til andre formål, må det innføres krav om å påskoge tilsvarende areal et annet sted.
• Det må settes av penger til frivillig vern. Men aktivt skogbruk gir langt bedre klimanytte enn fredning. Vi må derfor ikke frede mer enn det er behov for med tanke på biologisk mangfold.
• Det er mange skogeiere og alle disse er beslutningstakere. De trenger god veiledning for å drive et godt skogbruk. Det offentlige veiledningsapparatet er bygget ned og dekkes ikke opp av private. Det må derfor etableres en nasjonal pådriverordning, etter mal av den vi har hatt i Trøndelag i flere år.

Hva er poenget med å produsere så mye skog og tømmer?

Det er en rekke positive effekter av å ha mye skog og stor produksjon. De viktigste er kort fortalt at skog i trær tar opp CO2 fra atmosfæren og lagrer dette i trevirket som karbon, og at dette trevirket gir oss et fornybart og klimavennlig materiale vi kan bruke til nær sagt alt mulig, i stedet for å bruke fossile ressurser.

Og det monner faktisk! Nibio skriver på over nevnte nettsted: «I 2018 var netto-opptaket i skog nær 28 millioner tonn CO2-ekvivalenter, mens det totale utslippet av klimagasser i Norge i de øvrige sektorene var 52,0 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Netto opptak i skog tilsvarer dermed 54 prosent av klimagassutslippene i de øvrige sektorene.» I tillegg kommer effekten av å erstatte fossile ressurser med fornybart tømmer, noe som utgjør en minst like stor klimaeffekt.

Skal vi få til enda mer opptak av CO2 trenger vi drahjelp fra politikere og myndigheter!

Av Kjersti Kinderås og Rune Hedegart, WoodWorks! Cluster

 

Lyst til å delta i debatten? Har du andre saker du vil skrive om? Send oss et innlegg på [email protected]