Det var med sjokk og vantro vi mottok budskapet om din bortgang i helga. En hedersmann har gått ut av tiden. Etter noen flotte aprildager, våknet vi opp til en regnfull lørdags morgen. Det var som Vår Herre felte noen tårer for deg.
Du var hel ved, Reidar. Ditt pågangsmot, dine evner til å bidra når du ble spurt. Du så løsninger, der andre så problemer. Du stilte alltid opp, og sa aldri nei. Du likte å gi en hjelpende hånd, og humøret var alltid på topp. Dere var så mange barn som vokste opp i Fløan, at dere fylte hele skolebussen på syttitallet. Så skulle du bli den første som falt ifra. Fotballen stod ditt hjerte nært, og du spilte for Flatanger IL på alle nivå i mer enn 15 år. Etter hvert som du ble en familiemann, var det naturlig at hele familien ble med. Dugnadsinnsatsen ble etter hvert mange timer, både for deg, kona Aud, og dine barn. Dine bidrag for frivillige lag og foreninger har vært betydelige. Så var du også av en nevenyttig og løsningsorientert slekt. Det ligger i genene deres å stille opp, være aktive, og bidra der det trengs. Ditt siste bidrag til fotballmiljøet i Flatanger, var de flotte innbytterbenkene som du satte opp ved Vikbanen. Så var det liksom en skjebnens ironi at du gikk bort natt til lørdag, på dagen da Flatanger sesongdebuterte på hjemmebane i 4.divisjon. På en dag da Flatanger tok sin første seier for året, tapte du din egen kamp. Våre spillere stilte med sørgebånd for å hedre deg. Vi visste alle hvilken vei det bar, og at prognosene ikke var gode. Likevel kan man aldri være forberedt når det skjer. Som Arnulf Øverland så fint skrev det i diktet 17. mai 1940: I dag står flaggstangen naken. Vi er så få her i landet, hver falden er bror og ven. Flatanger IL vil takke deg for det du gav, og den du var. En hedersmann. Våre tanker går til Aud, dine barn og barnebarn, slekt og venner. Det er så mange som har så mye å takke deg for, Reidar. Vi lyser fred over ditt minne. Fotballfamilien i Flatanger vil aldri glemme deg.Håvard Angen Haarstadstrand
