DEBATT: Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for artikkelforfatterens synspunkter.
På Gaza har mange mødre også klemt sine barn i julen. Sine døde barn. Sine redde, sultne og fortvilte barn. Juledøgnet skal være et av de dødeligste døgnene så langt i krigen mellom Hamas og Israel, skriver VG. Totalt 250 mennesker ble drept i angrep på Gaza-stripen 24. og 25. desember. Krigens brutalitet fortsetter på Gazastripen også i julen. Sivile i Gaza har ikke mulighet til å flykte. Behovet for nødhjelp er enormt. I fjor pusset vi opp huset vårt. Vi fikk slette vegger og nydelige nye gulv til den nette sum av ca 200 000 kroner. I ettertid har vi ledd av at vi brukte så mye penger for å fjerne litt ruglete tapet. Funksjonen ble ikke noe bedre. Vi kunne fint valgt å klare oss med den ruglete tapeten. Men pent ble det. Samtidig har det plaget meg litt at vi brukte 200 000 på å få rette vegger og ny parkett når jeg kunne brukt de pengene på å hjelpe mennesker i nød. Hvorfor tar jeg, et så samfunnsengasjert menneske, et så egoistisk valg? Hvorfor klarer jeg ikke å se lengre enn til min egen nesetipp når jeg gjør økonomiske prioriteringer? Jeg gir riktignok 500 kr i måneden til gode formål, men dette er jo tross alt en veldig liten andel av min inntekt. Jeg kunne gitt mye mer. Jeg har ikke noe godt svar på mine egne spørsmål. Men spørsmålene viser meg i alle fall dette: At det er viktig at bistand prioriteres på et politisk nivå. At politikerne må prioritere for oss. Slik at vi alle kan bidra gjennom skatten vi betaler. Staten Norge bidrar med 1,5 milliarder kroner i støtte til Palestina i 2023. Det er godt å tenke på. Vi bidrar, tross alt. Så er det heldigvis slik at vi mennesker alltid har muligheten til å bli en bedre versjon av oss selv, til å forbedre oss. Nyttår er en slik mulighet. Mitt nyttårsforsett i år blir derfor at jeg skal gi mer til dem som trenger pengene mer enn meg. Av Silje Fagerhaug,leder i Namsos Arbeiderparti og fylkestingsrepresentant Trøndelag Arbeiderparti
