DEBATT: Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for artikkelforfatterens synspunkter.

 

Det er mange typer støy fra vindturbiner som påvirker folk og dyr.

De fleste er ikke inkludert i dagens beregningsmetoder for vindturbinstøy, noe som gjør støysonekartene veldig misvisende. Det handler om blant annet om rentonestøy, lavfrekvent støy og amplitudemodulert støy. Støyvarianter som er vanlige og svært plagsomme.

Lavfrekvent støy (20 til 200 hz) har lange lydbølger som bærer langt og kan gi støyplager på flere kilometers avstand. Det er ingen støygrense for lavfrekvent støy fra vindturbiner i Norge, og den inkluderes ikke i støyberegningene for vindkraftverk.

Det har kun vært to offentlige helsekartlegginger ved norske vindkraftverk. Den ene på Lista i 2015, og den andre i Tysvær 2023. Felles for begge er et høyt antall naboer som opplever plager på grunn av vindturbinene. Støyplager er et stort problem ved mange vindkraftverk.

I Tysvær svarte 40 prosent at de er plaget av støy fra vindturbinene. Dette gjelder boliger/fritidsboliger innenfor en avstand på 2 km fra de nærmeste vindturbinene. Vindturbinene i Tysvær er bare 150 meter høye.

33 prosent sier at de ofte sover dårlig på grunn av støyen fra vindturbinene. De fleste sier at det er duringen/den lavfrekvente lyden eller den pulserende/svitsjende lyden som er mest plagsom. Totalt sier 31 prosent at vindturbinene påvirker deres helsetilstand.

I dag overser man fullstendig lavfrekvent støy i måling og beregning av vindturbinstøy i Norge.

Amplitudemodulert støy (AM) er vanlig ved vindturbiner, men verken vindkraftbransje eller myndigheter vil ta høyde for at denne støyen kan oppstå. De kaller den uvanlig, selv om den i perioder kan opptre ca 60 prosent av tiden turbinene går.

Studier fra UK (Institute of acoustics) fastslår at lyd fra vindturbiner alltid vil være mer eller mindre amplitudemodulert. Det stadig vekslende nivået til amplitudelydene i vindturbinstøy kan variere med opptil 10 dB og er ofte svært irriterende. Sammenlignet med andre typer miljøstøy ved samme eksponeringsnivå, antas denne AM-støyen å være en faktor som bidrar sterkt til økt negativ respons og støyplager rundt vindkraftverk. Det er med andre ord en svært plagsom støy.

I dag overser man fullstendig amplitudemodulering i måling og beregning av vindturbinstøy i Norge. Unntaket er Vardafjellet hvor de nå på fjerde året eksperimenterer med naboenes helse for å kunne redusere AM-støyen med minst mulig kostnader/produksjonstap for vindkraftselskapet.

Rentonestøy: Vindturbiner kan avgi lavfrekvente tonale komponenter i lyden, også kalt rentonestøy. Dette er tydelige toner, som normalt stammer fra gir, generator og vifter i vindturbinene, og mekaniske lyder fra nedbremsing. Rentonestøy kan også oppstå ved slitte turbinblader eller når turbinbladene har feil vinkel mot vinden. Rentonestøy oppleves ofte svært forstyrrende. Den norske retningslinjen for støy fra vindturbiner har ikke egne krav tilknyttet forekomst av rentoner, slik det er i mange utenlandske støyregelverk.

Grenseverdien, Lden 45 dBA, fungerer som et vektet årsgjennomsnitt med 10 dB/5dB ekstra tillegg på natt/kveld. Grenseverdien er altså knyttet til en gjennomsnittlig støybelastning over et helt år. Noe som gjør den uegnet for støy fra vindturbiner. Verdens helseorganisasjon (WHO) er kritiske til Lden som en parameter for vindturbinstøy (WHO Noise guidelines).

Vindturbiner produserer i snitt ca. 33 prosent av oppgitt kapasitet. Når det ikke blåser står de stille. Blåser det for mye, står de også stille. Det vil si at de ikke produserer strøm i mange perioder, og da produserer de heller ikke støy. Det er ingen øvre grense for hvor høy støyen kan være i de periodene vindturbinene går. Det vil si at støyen kan være langt over anbefalte grenseverdier i lange perioder, men fremdeles være innenfor årsgjennomsnittet. Grenseverdien tar heller ikke høyde for lavfrekvent- eller amplitudemodulert støy.

Hørselen er en svært viktig sans for mange arter. Pattedyr, fugler og småkryp som vi sjelden legger merke til. Hva skjer med de som kommuniserer med lyd, eller registrerer farer eller byttedyr med sin gode hørsel, når de i lange perioder er omringet av støy? Vindturbiner plasseres ofte med 500 til 800 meter innbyrdes avstand og påvirker områder på mange kvadratkilometer. Støyen like ved vindturbinene kan ofte være over 100 desibel A (A-veiet er vanlig lyd for vårt øre). Mange arter hører frekvenser som vårt øre ikke klarer å fange opp. Noen navigerer med lydbølger.

I tillegg kommer lysmerking for flytrafikk. Hva skjer med natt-aktive dyr når høyintense lys blinker med sekunders mellomrom hver natt når de vil ha det mørkt?

Ifølge den internasjonale gjennomgangen (84 studier fra 22 land) til Natural Resources Institute Finland (Luke) unngår mange fugle- og pattedyrgrupper vindkraft. Hel eller delvis forskyvning av individer fra vindturbinområdet kan redusere bestandsstørrelser som spesielt vil ha en negativ innvirkning på sjeldne og truede arter. I de studerte tilfellene viste 63 prosent av fuglene, 72 prosent av flaggermusene og 67 prosent av landpattedyrene forskyvning fra vindturbinområder. En del arter ble fortrengt opp til 5 kilometer.

De artene som fortrenges fra et område vil gjerne flytte til andre mer eller mindre egnede områder. Områder hvor det egentlig ikke er plass til flere. Noe som vil føre til kamp om plasser og mat, og ny forskyvning og reduserte bestander.

Det vil ikke stå noe om dette i konsekvensutredningene som vindkraftselskapets godt betalte konsulenter utarbeider. Utredninger som skal gi kommuner og befolkning et såkalt «faktagrunnlag». Det vil heller ikke stå noe om de nevnte støyvariantene som ingen vil beregne eller snakke om. Støy som kan forårsake søvnvansker, øresus, svimmelhet, hodepine/migrene, nedstemthet og depresjon.

Så hva er da konsekvensutredningene verdt?

 

Av Raine Olaf Ørsnes, nabo til Sørmarkfjellet og medlem i Folkeaksjonen mot vindkraft i Namdalen, Naturvernforbundet og Motvind Norge, Båtsvik

 

DELTA I DEBATTEN: Send ditt innlegg til [email protected]