Ann Evy Duun, kommunalsjef for kultur og inkludering, sier at kommunen ikke er helt ferdig med å vurdere hvor flyktningene kan bosettes.

– Tanken er at ikke bare Namsos sentrum er aktuell. Men vi må se på helheten – bolig, skole, barnehage og transport til opplæring, sier Duun til Flatangernytt.

– Kan Statland være aktuell?
– Vi har ikke endelig konkludert, sier hun, og opplyser at det må vurderes hva som passer best for den enkelte familie, ikke minst i forhold til lovfestet rett til opplæring, henting i barnehage og skole.

140 flyktninger

Kommunestyret sa i mars ja til å ta imot til sammen 140 flyktninger, eller flere hvis behovet skulle øke. Fra før hadde kommunen sagt ja til å bosette 26 flyktninger i år.

– Vi er blitt anmodet om å ta imot et visst antall, men vi vet ikke hvor mange som kommer. Det vil ikke bare komme ukrainere, men også folk fra andre steder i verden, sier Ann Evy Duun.

Namsos kommune er nå i full gang med å forberede seg. Plasser klargjøres i skoler og barnehager, en egen migrasjonslege ansettes og frivillige ønsker å hjelpe. Mye er fortsatt uavklart, men viljen til å bidra er stor både blant ansatte og innbyggere opplyser kommunen i en pressemelding.

Helsetilbud

Helse- og velferdstjenestene i Namsos kommune jobber med å utvide tjenestetilbudet for å møte behovet fra alle flyktningene man forventer at kommer.

– Vi har blant annet utlyst en legestilling som migrasjons- og helsestasjonslege, det er første prioritet for oss nå. Migrasjonslegen skal gi flyktningene helsehjelp den første tiden de er i Namsos kommune, sier Gørhill Skogseth Andreassen, kommunalsjef for helse og velferd i Namsos kommune, i pressemeldingen.

Flyktningestrømmen ut av Ukraina har vært preget av kvinner, barn og eldre.

– Vi forventer å motta mest mødre med barn fra Ukraina, men det kan også komme eldre slektninger med sine helsebehov. Det foreligger foreløpig ingen oversikt over hvem som kommer til kommunen, sier Ann Evy Duun.

Stor koordineringsoppgave

– Det vil komme mange flyktninger framover med behov som kan løses på tvers av offentlig og frivillig sektor. Det som da blir viktig er å få til samhandlingen mellom tilbudene og tjenestene, sier Duun.

Innvandrertjenesten i Namsos kommune vil ha en koordinerende funksjon i dette arbeidet, slik de har til vanlig.

– Vi står overfor en ekstraordinær situasjon når det gjelder volum. De tre siste årene har Namsos kommune bosatt mellom 15 og 26 flyktninger i året, og plutselig skal vi bosette 140, uten at vi helt vet når og om de kommer. Men vi er heldige som har mye kompetanse i organisasjonen vår, vi har bosatt mange flyktninger i Namsos kommune over lang tid på en god måte, forteller hun.

Ønsker tilbud om husrom

Kommunen har kartlagt ledige kommune boliger, og ser nå på hvor det er mest hensiktsmessig å bosette flyktningene.

– Valg av bolig avhenger mye av behovet til den enkelte. Barnefamilier, familier som kommer med besteforeldre, enslige – alle vil de ha ulike behov for for eksempel antall soverom. Nærhet og transportmuligheter til skole og voksenopplæring må også vurderes i hvert enkelt tilfelle, sier kommunalsjef Ann Evy Duun.

Mange private utleiere har allerede meldt seg via kommunens hjemmeside.

– Vi har fortsatt et ønske om at flere med ledige hus og leiligheter melder seg via vår hjemmeside. Der er det bare å fylle ut et enkelt skjema, så vil vi ta kontakt ved behov. Vi mangler fortsatt noe kapasitet før vi har nok boliger, forteller Duun.

Flere barn i skoler og barnehager

Namsos kommune tenker langsiktig og at flyktningene kan bli her lenge.

– Det er et hovedprinsipp som er lagt til grunn, nemlig at vi tar imot for bosetting. Det betyr blant annet at vi fra starten av planlegger for økte behov innen skoler og barnehager. Det planlegges for at vi over noe tid skal kunne ta imot 70 eller flere barn og unge som vi ikke kjenner alderen på, forteller Roger Sæthre, kommunalsjef for opplæring og oppvekst.

Tidligere har Høknes barneskole vært brukt som mottaksskole for flyktninger.

­– Vi er i denne nye situasjonen forberedt på å tenke mer desentralisert enn bare én skole, sammen med resten av tjenestetilbudet i kommunen, sier Sæthre.

Frivillige vil bidra

Kommunen opplyser at mange innbyggere og lag og foreninger melder seg og sier at de vil bidra. Dette kan enkelt gjøres gjennom et kort skjema på kommunens hjemmeside.

– Det er allerede etablert et samarbeid med flere frivillige lag og organisasjoner, sier Ann Evy Duun.

Namsos kommune ønsker kontakt med alle som kan bidra med blant annet møbler, utstyr, klær, språkhjelp, leksehjelp og det å være en veiviser i lokalmiljøet.