DEBATT: Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Dette er resultatet av regjeringas og stortingsflertallets beslutning om å redusere antall tingretter for å skape en bedre og mer effektiv domstolstruktur, slik domstolkommisjonen anbefalte og som Stortinget vedtok i desember 2020. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, som utgjør flertallet i justis- og beredskapskomiteen, anbefalte at de tidligere tingrettene skulle videreføres som selvstendige domstoler, herunder også Namdal tingrett.

Vakte rabalder

Domstolkommisjonens forslag voldte mildt sagt «litt rabalder» da den ble lagt ut til høring – både fra tingrettene selv og fra kommuner, regionråd, fylkeskommuner, fagorganisasjoner og andre. Men stortingsflertallet ville det annerledes.

Antall domstoler ble kraftig redusert, men antallet rettssteder ble opprettholdt. Det vil si at Namdal, Inntrøndelag og Fosen fortsatt vil være rettssteder i Trøndelag tingrett, men uten stedlig ledelse.

En av hovedargumentene for å beholde tidligere domstolstruktur, har vært å videreføre den juridiske kompetansen på rettsstedene. Stedlig ledelse med egen sorenskriver var framtredende argument for å beholde tidligere struktur.

Sorenskriver for hele Trøndelag

Nå etableres den nye strukturen – med en sorenskriver og en tingrett for hele Trøndelag. Konstituert sorenskriver Leif Otto Østerbø i Trøndelag tingrett uttrykker i et innlegg i flere medier i Trøndelag sist uke at de fire domstolene som slås sammen til Trøndelag er veldrevne og oppfyller de kravene som er stilt til dem – takket være kompetente og endringsvillige medarbeidere som sammen har bidratt til høy tillit til tingrettene, og han fastslår at den nye tingretten blir faglig sterkere og mer fleksibel enn de fire tidligere tingrettene hver for seg..

Vi registrerer forsikringene og vil følge nøye med om de blir innfridd.

Domstolkommisjonen har også lagt fram en rapport nummer to; «NOU 2020:11 Den tredje statsmakt», som nå er ute på høring med høringsfrist 27. april. Den har som hovedformål å legge til rette for at domstolene skal kunne fylle sin sentrale rolle i rettsstaten. Mange av konklusjonene i denne rapporten er enkle å slutte seg til, fordi de handler om å sikre at domstolene er samfunnets viktigste konfliktløser og sikrer innbyggernes rettssikkerhet. Rapporten tar også sterkt til orde for å forbedre og effektivisere tvistesaksbehandling og raskere digitalisering av domstolene og økt grad av spesialisering.

Sårbare for kompetanseflukt

Men motargumentene fra høring og behandling av første delrapport henger fortsatt med oss: De rettsstedene som nå står uten stedlig ledelse vil være svært sårbare for kompetanseflukt som svekker deres attraktivitet og kanskje også faglige kompetanse. Blir rettssikkerheten bedre med dette – eller er det et skjult, bakenforliggende mål at den juridiske kompetansen skal sentraliseres ytterligere?

I Trøndelag har det vært et overordna mål i regionreformen å sikre en balansert og helhetlig samfunnsutvikling. En samling av ledelse og administrasjoner av stadig flere regionale, statlige enheter i Trondheim, bidrar ikke til balansert utvikling.

I høringsuttalelsen fra Trøndelag fylkeskommune påpekes spesielt betydninga av å opprettholde stedlig ledelse dersom tingretten i Trøndelag fortsatt skal være attraktiv for nåværende og nye medarbeidere og bidra til et desentralisert domstoltilbud i alle deler av Trøndelag.

Dette er særdeles viktig å følge med på. Regjeringa og Stortinget må sikre at målene for domstolreformene blir ivaretatt.

Av Arnhild Holstad (Ap), ordfører Namsos og Terje Sørvik, stortingskandidat Ap Nord-Trøndelag