Tirsdag ble Martin Andreas Eikeseth Torgersen stedt til hvile. En fullsatt kirke ble for liten for alle som ville ta avskjed med en ung mann, som gikk bort så alt, altfor tidlig. Martin ble bare 26 år.

En sønn, bror og onkel. Barnebarn, svoger, søskenbarn og nevø. En venn, arbeidskollega og nabo.

Familien Eikeset Torgersen har alltid vært ivrige supportere for Flatanger IL. Vi er glade for at Martin fikk være med på de beste årene Flatanger IL har hatt, noensinne.

Martin hadde sine beste kamerater i fotballmiljøet. De har i tur og orden satt ord på sorgen, og på savnet av en jaktkamerat, gamervenn og fotball-venn.

Livet er ikke bare en dans på roser for noen av oss. Det var det heller ikke for Martin.

I et av sine siste innlegg på Instagram, leker han med lille Gustav – som han var onkel til. Der skrev han dette:

«Vess du har det litt kjipt og vanskelig, finn dæ ein liten ein som Gustav. Da bli alt my beir.» 

Livet ble kjipt og vanskelig for mange i Flatanger de siste to ukene.

Livet går videre, uten Martin. Dere i den nærmeste familien skal vite at hele bygda sørger med dere. Fotballmiljøet lider med dere. Dere som sto ham nærmest, bærer likevel den tyngste børa.

Martin likte fjellturer, med jakt og fiske. Der fant han roen og fred i sjela. Gjerne sammen med gode kompiser. Turene ble mange, rike på opplevelser og gode minner for de som delte turene med ham. Savnet vil alltid være der, men minnene varer evig.

Familien betydde mye for ham, og spesielt Nora og Gustav som han var onkel til.

Flatanger IL takker for gavene som ble gitt til Idrettslaget i forbindelse med Martin sin triste og ufattelige bortgang.

Ord blir fattige i en sådan stund. Til Ingunn og Arne Johan,  Ida og Alexander, Nora og Gustav – tusen hjertelig takk.

Vi skal i samråd med familien finne en måte å hedre Martins minne på.

Fred over ditt minne, Martin.

Spillere, lagledere og styret i Flatanger IL.