DEBATT: Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for artikkelforfatterens synspunkter.
Fra å være faretruende nært å havne på ROBEK-lista for kun en tiårsperiode siden, der vi kunne risikere at vi ikke hadde råderett over vår egen økonomi, viser vi nå til en god og sunn kommuneøkonomi. Årsaken til dette er i stor grad tilføringene fra havbruket i Flatanger, da i form av havbruksfondsmidler og økt skatteinngang. Ringvirkningene av den lokale satsningen er formidabel, og betyr nok mer for oss flatangringer en de fleste forstår. Når det gjelder sysselsetting er de direkte tallene greie å konkretisere. Den indirekte sysselsettingen av det som er skapt i Flatanger, er mer komplisert å tallfeste, men om vi følger trådene helt ut til de som leverer varer og tjenester, er det nok flere enn de direkte ansatte. Dagens regjering har dessverre ført noen sorte skyer opp langs kysten, den nye skatteleggingen vil nok dessverre være en bremsekloss for videre utvikling og investeringer i Flatanger fremover i tid, vi håper vi kan være med å påvirke en redusering av skattetrykket etter neste stortingsvalg. Ser vi på kommuneøkonomi og oppgradering av tilbudene som er gjennomført i siste tiårsperiode, forteller det ganske mye om hvilket spillerom havbruket har gitt oss: Barnehage Den økte aktiviteten og positiviteten i kommunen har ført til fødselstall langt over «normalen», vi må tilbake til 80-tallet for å se samme trender. Konsekvensen av dette førte til stor underdekning i barnehageplasser, her har vi vært nødt til å gjennomføre to store oppgraderinger for å øke kapasitet betraktelig, den siste utvidelsen hadde en kostnadsramme på omtrent 20 millioner, og hovedsak fullfinansiert av havbruksfondsmidler. Her ble ikke bare kapasitet utvidet, men også kvaliteten på fasiliteter og innhold oppgradert mye.- Gitt våre yngste innbyggere den kvaliteten de nå får i startfasen på livet i barnehage og skole?
- Gitt beboerne på pleie og omsorgstunet den hverdagslige kvaliteten de nå har?
- Beholde ambulansen stasjonert i Flatanger?
- Etablere en brannstasjon med de fasilitetene og kvaliteten den har, med mannskapsbil, tankbil og utrykningsbil og en styrke på 16 deltidsbrannmenn. Samt videreføring av depotstyrkeordningen på Utvorda, Vik, Jøssund og Hasvåg?
- Bygd en flerbrukshall på det nivået vi har i dag?
- Etablert et helt nytt boligfelt på Utvorda?
- Asfaltere så mange meter kommunale veier og parkeringsplasser som vi har gjort?
- Oppgradere vikbanen til den standarden den nå er i?
- Bemanne tre fotballag på seniornivå
- Hadde AQS hatt 140 ansatte?
- Kunne Folla Maritime satset så høyt som de nå har gjort med etableringen i Storlavika? (Bedriften har i dag 40 ansatte, og i tillegg leier de inn kapasiteter)
- Hadde vi hatt en Sparbutikk med kvalitet og vareutvalg som det vi har i dag?
- Kunne Zanzibar hatt åpent hele året? Kanskje hadde det kun vært grunnlag for åpningstid kun i sommermånedene..
- Hadde vi klart å beholde Coop-en på Vik?
- Hadde Namdal Rensefisk blitt etablert i Flatanger?
- Tilrettelegge for videre vekst i eksisterende næringsliv og legge til rette for at andre næringer kan etablere seg i Flatanger ved å sikre gode og forutsigbare rammevilkår og tilgjengelige næringsareal i hele kommunen.
- Utrede etablering av ungdomskontakt for oppfølging av våre ungdommer, spesielt på vgs.
- Jobbe med fylket for opprusting av dagens fylkesveier; Sørnessveien, Utvordveien og Vikveien og utrede etablering av gang- og sykkelveier i kommunen.
- Utrede etablering av aldersboliger for eldre, for eksempel utformet som et tun med fellesarealer og sentrumsnær plassering (Omsorg+-tiltak) og utvidet dagtilbud for eldre.
- Gjennom arbeidet med sentrumsplan kartlegge kort- og langsiktige behov og etablere sentrumsnære arealer for næring og boligområder. Dette prosjektarbeidet må videreføres i alle grender i kommunen.
- Utvide støtten til grendelagene.
- Kartlegge behovet og finne den beste løsningen for et aktivitetshus, slik at alle innbyggere, ikke minst ungdom, har mulighet til et bredere fritidstilbud enn i dag.