Siste
- Frps del av kommunestyregruppa ønsker gjerne innspill fra våre innbyggere på hvordan vi som et Flatanger-lag kan gjøre en god kommune enda bedre, skriver Geir-Tore Olsen, Frps andrekandidat i dette debattinnlegget.
DEBATT

«Laksebaroner eller samfunnsbyggere?»


DEBATT: Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for artikkelforfatterens synspunkter.

 

Fra å være faretruende nært å havne på ROBEK-lista for kun en tiårsperiode siden, der vi kunne risikere at vi ikke hadde råderett over vår egen økonomi, viser vi nå til en god og sunn kommuneøkonomi. Årsaken til dette er i stor grad tilføringene fra havbruket i Flatanger, da i form av havbruksfondsmidler og økt skatteinngang.

  Fakta

  • 3% av det vi spiser på kloden, kommer fra havet.
  • 70% av jordens overflate består av sjø.
  • Hver dag fødes det dobbelt så mange i forhold til de som går bort på denne kloden. (befolkningsvekst
    på over 1% hvert år)
  • Vi nærmer oss en milliard underernærte.
  • Hvert år forsvinner store arealer dyrkbar mark grunnet jorderosjon og ørkenspredning.
     
    Konklusjon: Skal vi øke mattilgangen, må havet utnyttes i mye større grad enn vi gjør i dag. Gjennom regulerte krav og bestemmelser, har Flatanger et næringsliv som tar hensyn til den flotte
    naturen vi har på en god måte.
Ringvirkningene av den lokale satsningen er formidabel, og betyr nok mer for oss flatangringer en de fleste forstår. Når det gjelder sysselsetting er de direkte tallene greie å konkretisere. Den indirekte sysselsettingen av det som er skapt i Flatanger, er mer komplisert å tallfeste, men om vi følger trådene helt ut til de som leverer varer og tjenester, er det nok flere enn de direkte ansatte.

Dagens regjering har dessverre ført noen sorte skyer opp langs kysten, den nye skatteleggingen vil nok dessverre være en bremsekloss for videre utvikling og investeringer i Flatanger fremover i tid, vi håper vi kan være med å påvirke en redusering av skattetrykket etter neste stortingsvalg.

Ser vi på kommuneøkonomi og oppgradering av tilbudene som er gjennomført i siste tiårsperiode, forteller det ganske mye om hvilket spillerom havbruket har gitt oss:

 

Barnehage

Den økte aktiviteten og positiviteten i kommunen har ført til fødselstall langt over «normalen», vi må tilbake til 80-tallet for å se samme trender. Konsekvensen av dette førte til stor underdekning i barnehageplasser, her har vi vært nødt til å gjennomføre to store oppgraderinger for å øke kapasitet betraktelig, den siste utvidelsen hadde en kostnadsramme på omtrent 20 millioner, og hovedsak fullfinansiert av havbruksfondsmidler. Her ble ikke bare kapasitet utvidet, men også kvaliteten på fasiliteter og innhold oppgradert mye.

 

Skole

Skolen på Lauvsnes ble totalrenovert i 2007 og fremstår som moderne. I den siste tiden og delvis pågående er det oppgradering av varmeanlegg, samt at uteområdene oppgraderes med lekeapparater og lignende for å aktivisere elevene når de ikke sitter ved skolebenken. Med kommende store elevkull, tyder det på at skolen kan bli for liten i årene som kommer, dette er positivt. Opprusting skole for fremtiden.

 

Flerbrukshall 

Denne fikk vi i 2009, og har betydd mye for fritidsaktivitets tilbudet i kommunen. Særlig gjennom vinterhalvåret er den tilnærmet kontinuerlig reservert til aktiviteter i hele åpningstiden.

Hallen ble også delfinansiert gjennom direkte bidrag fra havbruket. Åpent hele året

 

Pleie og omsorgs-tunet

I 2017 ble det vedtatt ei utbygging på 110 millioner, av dette var bidraget fra havbruksfondet på omtrent 40 millioner. Her har vi nå fått et formidabelt løft både på kapasitet og kvalitet. Direkte elektrisk oppvarming og oljefyr er erstattet med vannbåren varme fra energibrønner. Dagens areal er 30% større enn før utbyggingen, allikevel er energibehovet redusert. Nå nylig er det montert aircondition for å opprettholde en stabil temperatur på de varmeste dagene.

 

Brannstasjon/depotstyrker

Eget bygg for brannstasjon har vi også endelig fått på plass, også denne på et nivå langt høyere enn det vi tidligere har hatt. Denne ble også vedtatt bygd i 2017, ferdigstilt i 2018. En oppgradering som betyr mye for kvalitet på tjenester, både for ansatte og oss innbyggere. Er vi i nød, er det forholdsvis kort uttrykningstid for de 16 som er i hovedstyrken på Lauvsnes, som bistår ved brann, redning og akutthjelp. Tar vi med depotstyrkene på Hasvåg, Jøssund, Vik og Utvorda, har vi rundt 30 godt drillede akutthjelpere spredt i kommunen som kan bistå oss i nødsituasjoner.

 

Ambulansestasjon

Egen ambulansestasjon fikk vi bygd og etablert i 2013.

 

Så kan vi stille oss disse spørsmålene:

Uten oppturen vi har hatt den siste tiårsperioden, har vi da hatt disse mulighetene og midlene havbruket har bidratt oss med? Har vi da klart å:

 

  • Gitt våre yngste innbyggere den kvaliteten de nå får i startfasen på livet i barnehage og skole?
  • Gitt beboerne på pleie og omsorgstunet den hverdagslige kvaliteten de nå har?
  • Beholde ambulansen stasjonert i Flatanger?
  • Etablere en brannstasjon med de fasilitetene og kvaliteten den har, med mannskapsbil, tankbil og utrykningsbil og en styrke på 16 deltidsbrannmenn. Samt videreføring av depotstyrkeordningen på Utvorda, Vik, Jøssund og Hasvåg?
  • Bygd en flerbrukshall på det nivået vi har i dag?
  • Etablert et helt nytt boligfelt på Utvorda?
  • Asfaltere så mange meter kommunale veier og parkeringsplasser som vi har gjort?
  • Oppgradere vikbanen til den standarden den nå er i?
  • Bemanne tre fotballag på seniornivå
 

Om vi ikke hadde hatt det direkte og indirekte bidraget fra havbruket, hvilke konsekvenser hadde det hatt for privat næringsliv og oss som enkeltmennesker i Flatanger?

  • Hadde AQS hatt 140 ansatte?
  • Kunne Folla Maritime satset så høyt som de nå har gjort med etableringen i Storlavika? (Bedriften har i dag 40 ansatte, og i tillegg leier de inn kapasiteter)
  • Hadde vi hatt en Sparbutikk med kvalitet og vareutvalg som det vi har i dag?
  • Kunne Zanzibar hatt åpent hele året? Kanskje hadde det kun vært grunnlag for åpningstid kun i sommermånedene..
  • Hadde vi klart å beholde Coop-en på Vik?
  • Hadde Namdal Rensefisk blitt etablert i Flatanger?
 

Kjernesaker - Frp skal:

  • Tilrettelegge for videre vekst i eksisterende næringsliv og legge til rette for at andre næringer kan etablere seg i Flatanger ved å sikre gode og forutsigbare rammevilkår og tilgjengelige næringsareal i hele kommunen.
  • Utrede etablering av ungdomskontakt for oppfølging av våre ungdommer, spesielt på vgs. 
  • Jobbe med fylket for opprusting av dagens fylkesveier; Sørnessveien, Utvordveien og Vikveien og utrede etablering av gang- og sykkelveier i kommunen.
  • Utrede etablering av aldersboliger for eldre, for eksempel utformet som et tun med fellesarealer og sentrumsnær plassering (Omsorg+-tiltak) og utvidet dagtilbud for eldre.
  • Gjennom arbeidet med sentrumsplan kartlegge kort- og langsiktige behov og etablere sentrumsnære arealer for næring og boligområder.  Dette prosjektarbeidet må videreføres i alle grender i kommunen.
  • Utvide støtten til grendelagene.
  • Kartlegge behovet og finne den beste løsningen for et aktivitetshus, slik at alle innbyggere, ikke minst ungdom, har mulighet til et bredere fritidstilbud enn i dag.
Vi flatangringer er over snittet patriotiske og har en god dugnadsånd, dette må vi holde fast ved, dette bidrar til å styrke samhold og utvikling. Vi er flinke til å fremsnakke kommunen vår, dette gjør oss attraktive og skaper et positivt bilde for folk som ser oss utenfra. Frps del av kommunestyregruppa ønsker gjerne innspill fra våre innbyggere på hvordan vi som et Flatanger-lag kan gjøre en god kommune enda bedre.

Godt valg ønskes.

Av Geir-Tore Olsen, stolt flatangring og 2. kandidat for Frp.

Debatt
Flatangernytt oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.