DEBATT: Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for artikkelforfatterens synspunkter.
I Flatanger kommune er vi så heldige at vi har en vedtatt arealplan som ivaretar viktige miljø og naturkvaliteter, samtidig som den ivaretar mange av de beste naturgitte muligheter og kvaliteter vi har i Flatanger for aktivt bærekraftig næringsliv, fine muligheter for aktive liv og bosetting i hele kommunen, samt en betydelig fritidsaktivitet som høster av naturen og gir gode ferie og fritidsopplevelser i vår fantastisk flotte natur. Flatanger ligger i et område av Norge som i de nasjonale føringer regnes som et område for «differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen». Flatanger har en streng forvaltning i den ytre skjærgården, mens den indre skjærgård blir forvaltet etter de samme prinsipper som strandlinjen på fastlandet, dette er nedfelt i den lokale arealplanen. Og nettopp kommunenes selvråderett i plansaker, vedtatt med grunnlag i solid forarbeid og høringsrunder, der alle har mulighet til å komme med innspill er noe som senterpartiet alltid vil være en forkjemper og garantist for. Og selvfølgelig følger også Flatanger kommune FN’s bærekraftsmål, som må legges til grunn i alle planer og utredninger. Det er noen som hevder at det er lov å ha to tanker i hodet på samme tid, i plansammenheng vil vi nok trekke dette lenger og hevde at det er en forutsetning for gode planer at både de positive og de negative sider blir vurdert i sin helhet, og at avgjørelser blir tatt som en følge av en helhet og ikke basert på enkel synsing om at nå må vi sette i gang mer vern, kun for vernets skyld. Plan og bygningsloven er en JA-lov. Det skal fortsatt være både ønsket og lov å ta i bruk de naturgitte forutsetningene som gir økonomisk og sosial positiv utvikling i Flatanger, men også for Senterpartiet er forutsetningen selvfølgelig at utviklingen er bærekraftig, både innen miljø og klima. Det faktum at Flatanger har fått vernet meget store barskogvernområder, både gjennom de første barskogvernrundene og senere gjennom frivillig vern, utgjør at store produktive skogområder er tatt ut av bærekraftsystemet. Flatanger er også en kommune der kun en meget liten andel av det totale arealet er omdisponert, iflg NIBIO sine tall, 0,4% til bebyggelse og samferdsel og 2,3% til landbruk, faktisk er mer enn 97% av landarealet i sin opprinnelige eller naturlig utviklede form. De største endringene er det naturen selv, og i samspill med endringer av menneskelig aktivitet (husdyrbeite) som står for, for Flatanger sin del er etablering av lauvskog både i fjellet og langs kysten de siste 60-70 år den største endringen av Flatanger i moderne tid. Dette har sannsynligvis også medført de største endringene av artsmangfold og biologisk mangfold for Flatanger sin del. Flatanger er fortsatt avhengig av, areal til veibygging, areal til boligbygging og areal til næringsutvikling, vi skal huske på at en stadig større del av Norges inntekter skal komme fra kysten og havet, nettopp her som Flatanger ligger så gunstig til, med store arealressurser både på sjø og land. Senterpartiet vil fortsette vår jobb med gode arealplaner, samfunnsplan som er under arbeid og ikke minst vårt utrettelige arbeid opp mot regionale og statlige myndigheter for å ivareta disse forutsettingene. Jeg håper og tror at Flatanger sine innbyggere ser og forstår at skal vi lykkes på kysten så må det fortsatt aktiv satsing til. Den dagen vi setter oss i godstolen og tror vi er i mål, den dagen starter nedgangen.Send oss et innlegg på [email protected]
