Siste
Trefall på linjer og stolper som ikke klarte å stå imot uværet, gjorde at mange tusen ble strømløse i helga. Her svarer Tensio på noe av kritikken. Bildet er fra Fløan hvor brannfolk vinsjet en stolpe og fikk hevet en strømkabel som lå over fylkeveien. (Foto: Jens Martin Olsen)
DEBATT

Kan Tensio bare gi blanke?


DEBATT: Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for artikkelforfatterens synspunkter.

 

- Når dette skjer så bretter vi opp ermene, mobiliserer til en massiv innsats, for å bidra til at strømbruddene blir kortest mulig, og konsekvensene minst mulig, skriver nettsjef Kenneth Brandsås i dette debattinnlegget. (Foto: Tensio)

Bjarne Brøndbo stiller noen kvasse spørsmål til Tensio i Namdalsavisa 21. januar. Flere andre har også stilt spørsmål om hvordan så mange kunne miste strømmen da uværet traff i helga.

Det er bra, for det gir oss en anledning til å svare på det sikkert mange lurer på.

For å sette det inn i litt kontekst: Uværet som traff Trøndelag på fredag, og de enorme konsekvensene det fikk, er noe som statistisk ikke skjer oftere enn hvert 10. 15. eller 20. år. Forrige gang noe liknende rammet Nord-Trøndelag var i 2013, i forbindelse med ekstremværet Hilde. Da mistet 55 000 strømmen, og det gikk fem døgn før de siste fikk tilbake strømmen.

Hvert eneste år gjør Tensio et omfattende arbeid knyttet til skogrydding og vedlikehold i strømnettet. Veldig mange er oppmerksomme på Tensio kun når strømmen forsvinner. Derfor er det kanskje ikke så mange som er veldig bevisst på arbeidet som Tensios mannskaper gjør i det daglige.

I hverdagen, mens «ingen» ser oss, så pågår det et enormt arbeid for at strømforsyningen alltid skal virke. Trøndelag er en kjempestor region, i areal på størrelse med hele Danmark. Vi har bosetning og aktivitet over hele dette fantastiske fylket, til og med på de ytterste øyer. På alle disse stedene, enten det er i kommunesentraene, eller i de mer grisgrendte delene av fylket vårt, er det strømforsyning. Og på alle steder er målet til oss i Tensio at strømforsyningen alltid skal fungere. Det er vårt samfunnsoppdrag, og det er det kundene betaler oss for gjennom nettleia.

For at regionen alltid skal ha strøm gjennomfører Tensio en gigantisk 24/7 strømforsyningsoperasjon. Denne «strømforsyningsmaskina» består av energimontører som vedlikeholder strømnettet, ingeniører og planleggere som forbereder endringer, oppgraderinger og nybygging, driftspersonell som styrer og overvåker forsyningen, kundebehandlere som veileder kunder, og en rekke andre funksjoner som er helt kritisk for at vi skal hjelpe samfunn og omgivelser med å dekke sine behov for sikker og god forsyning av strøm.

I 2024 ryddet Tensio 3 000 kilometer med skog, det ble gjennomført kontroll av 75.000 mastepunkter, vi utførte 38.000 vedlikeholdsoppdrag, våre folk tok seg av 11.500 små og store strømstanser, og vi håndterte 70.000 kundehenvendelser av ulik art. I tillegg til dette gjennomførte vi et omfattende arbeid på store nye investeringsprosjekter rundt omkring i Trøndelag, for å legge til rette for en god og sikker strømforsyningen for de neste tiårene.

Alle som jobber i Tensio legger stor ære og innsats i at strømforsyningen alltid skal fungere, og vi gjør alt vi kan for at det samfunnsoppdraget skal leveres så effektivt som mulig, slik at nettleia ikke skal være en altfor stor byrde for den enkelte kunde.

Dette klarer vi i all hovedsak å levere ganske bra på, men når naturkreftene én gang hvert 10., 15. eller 20. år slår til med «storslegga», så rammes vi. Og vi rammes sammen med naboene våre, næringsaktørene vi samhandler med, artistene vi går på konsert og hører på, og de kommunene vi bor i.

Når dette skjer så bretter vi opp ermene, mobiliserer til en massiv innsats, for å bidra til at strømbruddene blir kortest mulig, og konsekvensene minst mulig.

Betyr det at vi er perfekte? Aldeles ikke. I etterkant av de dagene vi nå har vært gjennom må vi i Tensio gjøre det vi kan for å ta mest mulig læring.

For å ta et eksempel: Bør kraftgatene bli bredere enn det som er dagens bransjestandarder, slik at vi rydder mer skog enn det vi gjør i dag?  Det er et veldig godt spørsmål. Hvis klimaendringene fører til at naturen oftere kommer til å stille opp med «storslegga» fremover, så kan det hende at vi bør gjøre det. I tillegg står både strømforsyningen og resten av samfunnet overfor et nytt trusselbilde, som i seg selv er en god grunn til å stille spørsmålet om vi bør øke robustheten og motstandskraften til strømforsyningen fremover. Regjeringen har nylig lagt frem Totalberedskapsmeldingen, og konklusjonene fra dette arbeidet blir trolig at vi som samfunn må være villig til å investere og betale langt mer for å styrke egen beredskap og sikkerhet fremover.

Jeg, Bjarne Brøndbo, og svært mange andre trøndere har de siste dagene gjort oss erfaringer som gjør oss enda litt bedre rustet til å ta del i disse diskusjonene.

For jeg tror ingen av oss gir blanke.

 

DELTA I DEBATTEN: Send ditt innlegg til [email protected] 

Hva tenker du
Flatangernytt oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.